Tarmene viser seg å være kroppens glemte organ. Ny forskning viser at bakteriene i tarmen kan være avgjørende for helsen vår. Hos en frisk voksen person lever så mange som rundt 1000 ulike bakterier i tarmen. Disse finnes først og fremst i tykktarmen, som er nest siste del av mage- og tarmkanalen. Man regner faktisk med at antallet tarmbakterier er minst ti ganger større enn antallet celler i hele kroppen. Det er både normalt og ønskelig at 1-2 kg av kroppsvekten hos en voksen person består av tarmbakterier. Tarmbakteriene lever i symbiose med oss. I utbytte mot ”mat og husrom” tilbyr bakteriene en rekke tjenester som vi kan ha nytte av. Tarmbakteriene sørger blant annet for å bryte ned ufordøyelige matvarer, de produserer vitaminer og trimmer og modner immunforsvaret vårt. I tillegg er de med på å regulere dannelse av flere hormoner i tarmen, og via nerver i tarmen, kommuniserer de med hjernen. Det finnes både beskyttende og sykdomsgenererende bakterier. Bakteriene kan produsere stoffer vi har nytte av, men også stoffer som er belastende for kroppen.
Forandret tarmflora
Europeiske og Kinesiske forskere har nylig vist at pasienter med type 2-diabetes har en annen bakteriesammensetning i tarmen enn friske personer. Personer med diabetes type 2, har markant flere sykdomsfremkallende bakterier i tarmen, og i tillegg mangler de en lang rekke gunstige bakterier, som blant annet produserer smørsyre som har mange positive virkninger. Smørsyre bidrar blant annet til å skape et godt miljø gjennom å påvirke surhetsgraden i tarmen og fungerer dessuten som næring til cellene i tarmveggene.
Det forskerne holder på å undersøke, er hva som er høna og hva som er egget. Er det bakteriesammensetningen som fører til sykdom, eller har sykdom forandret tarmfloraen?
Hvis bakteriesammensetningen fører til utviklingen av en sykdom, kan leger i fremtiden avgjøre om folk er i forstadiet til diabetes ved å undersøke tarmfloraen.
I en dansk studie, der man undersøkte 292 dansker – herav 169 overvektige og 123 med normal vekt. Forskerne tok ut prøver fra forsøkspersonenes tarmer og utarbeidet en samlet genetisk profil av tarmbakteriene. Det viste seg at personer med normal vekt har en rikere tarmkultur enn overvektige, altså flere forskjellige bakterietyper i tarmen og flere av dem.
De fant at overvektige personer har mistet en del av genene i tarmkulturen sin. Det er et uttrykk for at bakteriearter har forsvunnet og dermed også at tarmkulturen er blitt fattigere
I tillegg var denne gruppen mer insulinresistente og hadde høy forekomst av bestemte typer bakterier som kunne assosieres til en mild grad av betennelse i kroppen. Med andre ord er disse menneskene i risiko for å utvikle fedme og diabetes type 2.
Hvorfor endres tarmkulturen?
Det er flere forskjellige årsaker til usunn bakteriekultur i tarmen. For det første har alle mennesker forskjellig genetikk, slik at det er forskjeller i hvilke forskjellige bakterier forskjellige personer tolererer. En annen faktor er fødsel. Når et barn fødes naturlig, utsettes barnet for sunne bakterier fra både morens vagina og hennes avføring. Dette er svært gunstig for barnets videre tarm- og immunsystem, for senere å utvikle en så sunn tarmflora som mulig. Barn født ved keisersnitt blir ikke utsatt for disse bakteriene ved fødselen, og er mer utsatt for å utvikle dårligere tarmkultur.
For det tredje bruker vi for mye antibiotika. Disse legemidlene dreper ikke bare de gode bakteriene, men også mange av de sunne bakteriene i tarmen. Spesielt antibiotika i de første leveårene ødelegger mangfoldet av bakterier og fører økt risiko for fedme hos barn.
Matens betydning
Det siste banebrytende innen forskning på koblingen mellom diabetes og tarmen , er kostholdets betydning. Det er en kobling mellom det vi spiser og floraen av tarmbakterier, der man ser det er forskjeller i denne floraen mellom overvektige og slanke personer. Forsøk med mus, kan dokumentere tarmbakterierens viktige rolle. Ved å gi samme mengde fetende kost til mus med og uten tarmbakterier, så forskerne en klar forskjell: Musene uten bakterier økte 3–4 % i vekt, de med bakterier gikk opp 20 % og var også mer insulinresistente.
Et kosthold rikt på fett men mangel på fiber viser seg å være ugunstig. Man kan også nå se en kobling mellom tarmfloraen og hvordan ulike matvarer påvirker blodsukkeret hos den enkelte.
En helt ny israelsk studie fra nå i høst ( oktober-15 ) tyder på at blodsukkeret reagerer forskjellig på samme type matvarer hos ulike personer. I studien ble 800 personers blodsukker overvåket døgnet rundt i en uke. Forskerne fant da ut at blodsukkeret reagerte helt forskjellig ved inntak av samme mat. Når verdiene på blodsukkeret ble sammenlignet med tarmbakterieprofil, fant de en nøyaktig overenstemmelse.
Nye behandlingsmuligheter
Forskerne forestiller seg at fremtidens legebesøk vil bestå av en tarmprøve i tillegg til de tradisjonelle blodprøvene. En slik prøve kan finne ut om du har risiko for diabetes både type 1- og 2, fedme og en rekke andre sykdommer. En genetisk profil av tarmbakterier kan sammenlignes med en database over tarmkulturer. Eventuelle endringer eller anormaliteter i tarmfloraen kan være tegn på eller årsak til sykdom og lidelse.
Et kosthold rik på fiber fra grønnsaker, belgfrukter, nøtter og frukt viser seg å påvirke til en gunstig tarmflora. Med tanke på studien fra Israel ( over ), bør kostråd til overvektige og personer med diabetes , være basert på tarmbakteriene hos den enkelte.
Bakterietransplantasjon er også en behandling man ser for seg i fremtiden, der man får inntransplantert tarmflora fra friske og slanke personer som behandling for diabetes type 2 og fedme. Forsøk hos mus har påvist utvikling av insulinresistens hos sterile mus som fikk transplantert tarmbakterier fra mus med symptomer på insulinresistens. De sterile musene var oppvokst i et bakteriefritt miljø, og hadde ingen tarmflora forut for transplantasjonen. Sterile mus som fikk tilsvarende transplantasjon fra friske mus unngikk utvikling av insulinresistens, som igjen er et tegn på diabetesutvikling.
En studie av ni personer med metabolsk syndrom fikk inntransplantert tarmflora fra friske og tynne personer. Seks av dem fikk markert bedre glukosetoleranse.
Fremtidens behandlingsmuligheter er spennende!
Diabetessykepleier ved Dr Lindbergs klinikk Hege Hasler Barhaughøgda
