Er en kalori en kalori?

KATEGORI: Næringsstoffer, Livsstil og helse

Hva et egentlig en kalori? Hvor riktig er det å måle energiinntaket og energiforbruket vårt med kalorier? Stemmer antall kalorier vi ser på matvareetiketter med virkeligheten? Teller alle kalorier likt?
Konvensjonell tankegang skal ha det at alle kalorier teller likt uansett hvor de kommer fra. Dette er rett og slett feil, en betydelig forenkling av en komplisert sannhet.

Hva er en kalori?

Kalori er definert som den nødvendige energimengden for å øke temperaturen til ett gram vann fra 14 til 15 grader Celsius. Sånt sett er ikke kalori en målenhet som begrenses til mat, snarere tvertimot. Alt i naturen inneholder energi og dermed kalorier. Når det gjelder ernæring har siden begynnelsen av det 20.århundre vært vanlig å bruke kalori (mer korrekt kilokalori eller kcal)  som mål for matens energiinnhold. Egentlig har vi formelt gått over til å bruke en mer moderne enhet, Kilojoule (KJ), men kalori er den målenhet som er mest kjent og fortsatt brukt av folk flest.

Kalorier inn og kalorier ut bestemmer vekten

Kalorimodellen er basert på prinsippet om energibalanse. Hver og en av oss har et gitt energibehov som er lik individets energiforbruk for å leve og holde en stabil vekt. Energiforbruket er avhengig av kroppens såkalte basalforbrenning eller hvilestoffskifte, nivå av fysisk aktivitet og matens termogene (varmedannende) effekt). Under oppveksten (barn), under graviditet (p.g.a. fosteret) og for øvrig under meget hard trening (p.g.a. muskelvekst) er også vekst en ekstra faktor som krever mer energi og byggesteiner.

Er kalorimodellen riktig?

Selve energibalanse som prinsipp er helt riktig. Energi kan ikke bare forsvinne. Kalorimodellen sier altså at man har en energibalanse, når energiinntaket er lik energibehovet altså energiforbruket. Feilen ligger i hva man definerer som energiinntak og energiforbruk. For å finne ut hvor mye energi de ulike næringsstoffer inneholder, har man bokstavelig talt brukt dem som brensel i en fyrkjele (bombekalorimeter) og målt hvor mye energi som har blitt produsert i form av varme. På denne måte har man da funnet ut at ett gram protein og karbohydrater inneholder ca. fire kalorier, alkohol har syv kalorier og fett ni kalorier. Egentlig dreier det seg som sagt om kilokalorier, men vi kaller dem kalorier, slik folk flest kaller dem Spørsmålet er, hvor riktig er antagelsen at kroppen er en fyrkjele?

Det faktiske kaloriinntak

Denne antagelse (at kroppen fungerer som en fyrkjele) baserer seg på, at all mat vi spiser faktisk er tilgjengelig til omdannelse og forbrenning i kroppen. Vi vet godt at f.eks. kostfiber, som er karbohydrater, ikke kan fordøyes i sin helhet og dermed kan det heller ikke gi det samme antall kalorier som f.eks. sukker, som kan opptas i sin helhet.

Kostfiber kan ikke spaltes av våre fordøyelsesenzymer og dermed fortsetter vandringen gjennom tynntarmen og til tykktarmen. Der blir det til dels fordøyet av tarmbakterier (vi har ti ganger flere bakterier i tarmen enn vi har menneskelige celler i kroppen vår). Bakteriene bruker kostfiber rett og slett som energi for å leve, mesteparten av andre næringsstoffer når aldri tykktarmen, de blir tatt opp fra tynntarmen for å bli brukt av våre egne celler.

Når kostfiberet blir brutt ned av bakteriene, dannes det såkalte kortkjedede fettsyrer som tas opp fra tykktarmen og går til leveren, hvor de kan bli forbrent. Dermed bidrar kostfiber indirekte med energi (kalorier). For å vise hvor vilkårlig kalorimodellen innen ernæring er, var det «bestemt» at kostfiber ikke bidro med kalorier i det hele tatt fram til 2010. Da bestemte EU at kostfiber likevel bidrar indirekte med kalorier, og «bestemte» at matvareprodusenter skulle deretter beregne 2 kcal per gram fiber i matvareetikettene. Alle matvarer i EU (og gjennom EØS i Norge) som inneholdt kostfiber måtte så å si over natta få økt kalorimengden på pakningen…

Fordøyelsesgrad og sammensetning viktig

Graden av fordøyelse og opptak fra tynntarmen er altså et viktig element. Det er ikke bare den enkelte matvarens energiinnhold og sammensetning som avgjør fordøyelsesgraden. Om du spiser denne matvare sammen med andre, og det gjør vi stort sett ved å spise sammensatte måltider, avgjør hvor mye som blir tatt opp.  Spesielt mengden fett og fiber som er i måltidet spiller stor rolle.  Jo mer fiber og fett, jo lavere og saktere blir opptaket fra tynntarmen.
Videre er mengden fordøyelsesenzymer, som den enkelte persons bukspyttkjertel produserer og skiller ut til tolvfingertarmen, helt avgjørende for hvor godt matens næringsstoffer kan spaltes og opptas. Mengden gallesafter er også avgjørende for hvor mye fett man kan oppta. Blir det for mye fett i forhold til mengde gallesalter, blir en del fett ikke fordøyet og man får økt fett i avføringen (såkalt fettdiarré).

Bearbeidelse av mat avgjørende

Det spiller en stor rolle i hvilken tilstand maten er når du spiser den, dvs. graden og måten av bearbeidelse. Vi mennesker kan ikke fordøye rå poteter eksempelvis, og da kan de heller ikke gi så mange kalorier, mens vi har en meget god evne til å fordøye kokte, stekte eller bakte poteter, som dermed bidrar med mye mer energi.  At vi varmebehandler maten vår- noe ingen andre dyr gjør-  bidrar til at vi kan klare å fordøye matvarer, som vi ellers ikke hadde kunnet fordøye. Hele korn er også et slikt eksempel på mat som må bearbeides betydelig før vi kan spise og fordøye den.

Type “kalorier” viktigere enn mengde

Type kalorier, dvs. f.eks. type fett avgjør hva som skjer videre i kroppen. Noen fettyper lagres lett, mens andre er lettere tilgjengelig for forbrenning eller bruk  som byggesteiner til hormoner og andre stoffer (eikosanoider), som har med flere kroppsfunksjoner og vårt immunforsvar å gjøre. Proteiner og karbohydrater har vidt forskjellig hormoneffekt, noe som er avgjørende for forbrenningen vår- Derfor er det viktigere å tenke mer på hvor kaloriene kommer fra enn bare hvor mange man får!

Mat frigjør varme

All mat øker faktisk kroppens forbrenning, noe som heter ”termogen” effekt, dvs. varmeøkende effekt av mat. Proteiner har størst termogen effekt, dvs. at de faktisk fører til større varmeproduksjon enn både karbohydrater og fett. Denne varmen representerer energi (kalorier) som kroppen dermed ”donerer” til sin omgivelse og som dermed ikke kan lagres. Derfor bidrar ikke proteiner med fire kalorier per gram, slik «kalorimodellen» hevder, men kun tre kalorier, fordi en kalori per gram blir gjort om til varme. Karbohydrater har under halvparten av proteiners varmedannende effekt og fett fem ganger mindre! Alkohol har større termogen effekt enn protein og bidrar dermed ikke med syv kalorier per gram, men med omtrent fem. Men alt dette tar altså kalorimodellen ikke i betraktning!!

Hilsen Fedon

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone