Bruk av kosttilskudd er omstridt. På den ene side finner man fanatiske tilhengere som vil være de første til å prøve siste nytt av vitaminer og kosttilskudd, på den annen har man de svorne skeptikerne som bare aksepterer at kosttilskudd er nødvendig dersom en blodprøve har avslørt en alvorlig mangeltilstand når det gjelder bestemte vitaminer og mineraler. Hvis de fleste spiser for lite frukt og grønnsaker, noe som vel er tilfellet, er kanskje også gjennomsnittsnivået av vitaminer og mineraler i blodet hos en representativ del av befolkningen lav. Det er nettopp et slikt gjennomsnitt som danner grunnlag for ”normalverdiene”. Derfor kan det være stor forskjell på hva som er ”normalt” og hva som er ”optimalt” eller ”helsefremmende”.
Det samme gjelder kosttilskudd. Trolig er det slik at noen trenger en større dose av enkelte vitaminer, mineraler og antioksidanter enn andre, spesielt hvis de ellers har høyere risiko for en rekke sykdommer eller tilstander. Intet kan erstatte et balansert kosthold og en sunn livsstil, men for en del mennesker tjener kosttilskudd som en ekstra og forholdsvis rimelig helseforsikring. Det store problemet er å vite hva du skal ta. Det er så utrolig mye å velge i – multivitaminer, spesifikke vitaminer og mineraler, urtemidler og andre ”naturlige ekstrakter” – og alle produsentene påstår at deres produkt er nøyaktig det vi trenger.
Dessverre er det ikke alltid man engang kan være sikker på om flasken eller boksen inneholder det som står på den. Legemiddelindustrien er nødt til å bevise at en ny medisin er både virkningsfull og trygg, men produsenter av kosttilskudd har ofte ikke like høye standarder som medisinforskningen. Fordi innholdet i de fleste kosttilskudd forekommer naturlig, kan ingen ta patent på dem med mindre man blander ulike tilskudd eller forandrer litt på deres kjemiske struktur. Uten patent er produsentene lite villige til å finansiere forskning på kosttilskudd, som en annen produsent i neste omgang kan selge og tjene penger på.
Mesteparten av forskningen på kosttilskudd skjer derfor i regi av det offentlige, og vi vet hvor bedrøvelig lite offentlige midler som går til forskning. Derfor er det svært viktig å få god og sikker informasjon om hvilke kosttilskudd som gjennom forskning har vist seg å ha god effekt, og kjøpe dem fra pålitelige produsenter og forhandlere.
Du må bare huske på at dette kommer i tillegg til Kost i balanse, ikke i stedet for. Husk også at kosttilskudd og vitaminer er kjemiske stoffer, akkurat som medisiner. Det at de forekommer naturlig, betyr ikke at de alltid er bra for deg eller at jo mer du tar, desto bedre. Ved feilaktig bruk kan du få bivirkninger. Dessuten er det ikke alle som kan eller bør ta kosttilskudd. Snakk med legen din før du begynner med det, blant annet fordi noen av dem kan påvirke medikamenter du tar for en annen tilstand. Husk: Nøkkelen til god helse kommer ikke i pilleform …
Hvem trenger kosttilskudd?
Er det så noe poeng i å ta kosttilskudd? For det første vil det være situasjoner der du på grunn av sykdom eller en annen tilstand bør eller må ta spesielle tilskudd, som ved graviditet og amming. Vegetarianere bør ta ekstra vitamin B12 fordi det bare forekommer i mat fra dyr. For det annet er alle i dagens verden utsatt for miljøgifter og uløste stressituasjoner, noe som kan øke kroppens behov for ekstra vitaminer og mineraler. For det tredje har mye av den maten vi spiser i dag, ikke lenger den samme næringsmessige kvalitet som før. For å la folk få den billige maten de ber om, dikterer vi husdyrenes fôrsammensetning – kveg, burhøns og griser får ikke det mangfoldet av fôr de ville fått under naturlige forhold, og vi gir dem antibiotika for at de ikke skal bli syke. Selv noe så enkelt som egg er ofte ikke lenger like næringsrike som de burde.
Vitaminer – tapt og gjenfunnet
Hvis du har spist en appelsin rett fra treet eller en tomat som har modnet naturlig i solen, vil du ha merket hvor mye bedre de smaker. Det du ikke merker når du spiser dem, er at de også har bevart sitt fulle vitaminpotensial. Frukt og grønt som blir importert til Norge, har reist ganske langt før de havner i handlekurven. Som regel blir de plukket relativt umodne, og blir oppbevart kaldt nesten helt til de når frem til forbrukeren. Etter å ha kjøpt dem, blir de ofte liggende noen dager i kjøleskapet før vi spiser dem. Det er neppe det mest naturlige for frukt og grønnsaker, og det fører til at langt flere vitaminer og mineraler går tapt enn om du selv hadde plukket dem og spist dem på stedet. Frukt og grønnsaker som er produsert på naturlig måte i Norge (epler, pærer, jordbær og andre bær, kål osv.), holder derimot mål.
Mange fnyser av dypfryste grønnsaker og bær, og tror at disse har dårligere kvalitet enn friske. Det er helt feil. De blir plukket, raskt renset, forvellet og fryst ned – og er av beste kvalitet når du spiser dem. Har du noen gang funnet dårlige bær eller grønnsaker i en pose med dypfryste produkter? Denne prosessen er mye bedre enn kjølelagring, og sørger for at vitaminer og mineraler bevares. Men uansett hvordan frukt og grønt blir produsert, er det svært viktig å spise mye av det for å oppnå god helse.
Antioksidanter – de naturlige er best
Antioksidanter er vitaminer, mineraler og andre fytokjemikalier (stoffer som finnes i planter, fra gresk phyton, som betyr nettopp ”plante”) som beskytter plantene og indirekte menneskekroppen mot oksidativ skade – også oksidativ belastning eller skade fra frie radikaler. Er så frie radikaler farlige ettersom vi må beskytte oss mot dem? Ikke ubetinget. Kroppen trenger oksygen til energi og alle reaksjoner i cellene. Uten oksygen er liv utenkelig. Når kroppen forbrenner oksygen, dannes det ustabile oksygenmolekyler som kalles frie radikaler. Kroppen er skapt til å håndtere en viss mengde av dem, men ikke overdrevne mengder eller frie radikaler som blir værende i kroppen for lenge.
Frie radikaler dannes også blant annet når kroppen utsettes for eksos, kjemiske stoffer i hverdagen, sigarettrøyk og for mye sollys. Du vet jo hvilken virkning luft – det vil si oksygen – har på jern: Den får det til å ruste. Og du har sikkert merket hvordan fett, særlig den typen som finnes i nøtter og oljer, harskner etter en stund. Rust er oksidert jern, og harske fettstoffer kan også sies å være oksidert. Oksygen har en tilsvarende skadelig virkning på kroppen, særlig på de umettede fettsyrene som utgjør en del av alle cellene våre. Denne oksideringen er aldringsprosessen. I tillegg til å forårsake for tidlig aldring, kan overskudd av frie radikaler føre til kreft, grå stær og makuladegenerasjon (aldersbetinget synstap), åreforkalkning (tilhardning av arteriene), hjertelidelser, leddbetennelse (artritt) og mange andre sykdommer.
Antioksidanter beskytter kroppen mot oksidasjonsprosessen ved å fjerne frie radikaler før de rekker å oppholde seg for lenge i kroppen. Av antioksidantene er vitamin C, vitamin E og betakaroten (også kalt provitamin A) best kjent og mest utforsket.
Andre er det røde fargestoffet lykopen, som gir tomater farge, flavonoidene som finnes i løk og mange andre matvarer, samt forskjellige stoffer som forekommer i nøtter, bær, grønnsaker, urter og krydder. Det er viktig å få antioksidanter fra maten fordi naturlige matvarer inneholder myriader av stoffer som samvirker med hverandre, og forskningen tyder på at mikronæringsstoffer i naturlig form er lettere å oppta enn syntetiske former.
Det er balansen mellom frie radikaler (også kalt pro-oksidanter) og antioksidanter som er avgjørende for helsen. For mye antioksidanter – især høye konsentrasjoner av én eller to typer – kan forstyrre balansen. Det er nok en god grunn til å spise et stort utvalg av frukt og grønt.
Legg merke til at betakaroten og vitamin E har mye bedre virkning når de tas sammen med en tilstrekkelig mengde vitamin C. Det ser ut til at 6000 mikrogram (mkg) betakaroten, 500 milligram (mg) vitamin C og 100 mg vitamin E gir god beskyttelse. Dette er mengder som ligger en god del høyere enn de offisielle minimumsanbefalingene. Matvarer som inneholder betakaroten, er som regel mørkegrønne, oransje eller gule: spinat, brønnkarse, grønnkål, savoykål og andre mørkegrønne bladgrønnsaker, sukkererter, gulrøtter, meloner med oransje kjøtt, mangoer og aprikoser. Av gode kilder til vitamin C kan vi nevne brokkoli og knutekål, hodekål og blomkål, spinat og brønnkarse, rød og grønn paprika, tomater, kiwi, meloner, sitrusfrukter, blåbær, jordbær, bringebær og solbær. Spiser du rikelig med frukt og grønnsaker, vil det stort sett dekke behovet for vitamin A og C, men kanskje ikke for vitamin E. Sistnevnte er fettløselig, og gode kilder er ekstra jomfruolivenolje, nøtter – især mandler og hasselnøtter – solsikkefrø, avokado og hele korn. Vitamin E forekommer også i enkelte frukter og grønnsaker, men hvis du har et kosthold med moderat eller lavt fettinntak, kan det være vanskelig å få i seg så mye som 100 milligram vitamin E daglig. Da kan det være lurt å ta det som kosttilskudd. Vitamin E har vist seg å kunne forbedre insulinvirkningen hos friske personer og type 2-diabetikere.
I dag har vi større behov for antioksidanter enn noensinne. Men som vi har sett, vil maten sannsynligvis ha sterkt reduserte konsentrasjoner av vitamin C og andre nyttige fytokjemikalier når den til slutt havner på bordet. Vi trenger hele tiden å fylle på med antioksidanter fra kostholdet – og om nødvendig ta kosttilskudd.
Omega-3-fettsyrer (fiskeolje)
Tran er tradisjonelt det kosttilskuddet som er blitt brukt i Norge. Hovedgrunnen til at nordmenn i alle år har blitt anbefalt å ta tran, er at det forebygger mangel på vitamin D. I tillegg avverger det forkjølelse og lindrer leddsmerter som skyldes leddbetennelse. Fiskeolje og tran inneholder vitamin A og D, og i nyere tid har man funnet ut at årsaken til at tran er så gunstig for helsen, er at den også omfatter store mengder omega-3-fettsyrer.
Omega-3-fettsyrer er essensielle fettsyrer: Kroppen kan ikke produsere dem selv, men de er helt avgjørende (essensielle) for å få hjernen, nervesystemet og immunforsvaret til å virke som de skal. I tillegg bidrar de til sunne ledd, forbedret insulinvirkning og gir smidigere hud. Depresjon og mange nervesykdommer – for eksempel MS (multippel sklerose) – ses i sammenheng med lavt inntak av omega-3-fettsyrer. En studie fra Universitetet i Bergen viser at økt inntak av omega-3-fettsyrer, kombinert med et kosthold med mye frukt og grønnsaker, kan gi mer effektiv symptomlindring hos MS-pasienter enn medisiner som interferon. Man vet også at kroppen omdanner omega-3-fettsyrer til ”gode” eikosanoider. Dette er stoffer med betennelseshemmende virkning som kan redusere risikoen for arterieskader, hjerneslag og hjertesykdom samt enkelte krefttyper (mer om eikosanoider og betennelse finner du i syvende kapittel).
I en perfekt verden burde alle spist minst 100 gram fet fisk daglig – laks, makrell, sild, sardiner, ørret og tunfisk. Dessverre er ikke verden perfekt, og bekymringen for miljøgifter i fisk er nå så stor at vi rådes til å begrense inntaket av fet fisk til tre ganger per uke. Større fisk som laks og tunfisk spiser mindre fisk og lever lenger. Følgelig er sannsynligheten større for at de vil akkumulere giftstoffer som kvikksølv og PCB i kjøttet. Mindre fisk som sardiner og makrell vil neppe være forurenset i samme grad.
Gravide kvinner har et spesielt stort behov for omega-3-fettsyrer. Grunnen er at disse er helt avgjørende for utviklingen av fosterets hjerne, øyne og sentralnervesystem. Men i og med at fet fisk kan inneholde høye konsentrasjoner av giftstoffer, råder jeg vordende mødre til å heller spise rikelig med hvit, mager fisk og ta tilskudd av omega-3. Velger man likevel å spise fet fisk, bør man følge de offisielle anfefalingene fra Mattilsynet.
Alle andre vil jeg anbefale å spise både fet og hvit fisk. Variasjon er viktig, så unngå overdoser med laks! Selv om du spiser fisk hver dag, bør du ta tilskudd av omega-3: 5–10 ml (1–2 teskjeer) tran, som gir 1,2–2,4 gram omega-3, eller – om du velger en raffinert fiskeolje (60 prosent omega-3-innhold) – 4 teskjeer i flytende form eller kapsler med minst 2000 milligram. Lider du av betennelsessykdommer eller har høye triglyserider (fettstoffer i blodet), kan du ha behov for å ta en mye høyere dose, men først etter å ha rådført deg med lege eller ernæringsfysiolog.
Kroppen klarer ikke å nyttiggjøre seg omega-3-fettsyrer fra plantekilder like godt som fiskeoljer. Blant de beste kildene er linfrø og linfrøolje (1–2 teskjeer daglig) samt valnøtter (10 halve) og valnøttolje (brukes til salatdressing).
Når du øker inntaket av omega-3-fettsyrer, må du huske på å begrense – men ikke kutte ut – omega-6-fettsyrer. I dag omfatter kostholdet som regel for mye omega-6-fettsyrer, som finnes i solsikkeolje, maisolje, soyaolje og andre flerumettede oljer som anvendes i margarin, smørepålegg og mye ferdigmat. Får man i seg for mye omega-6-fettsyrer, kan det øke omfanget av betennelsesreaksjoner i kroppen – altså motsatt virkning av det de gunstige omega-3-fettsyrene har.
Vitamin D
Vitamin D er et fettløselig vitamin som mange overvektige har for lite av i blodet, særlig på nordlige breddegrader. Vi får det gjennom kosten, men kroppen kan også danne vitaminet selv. Det skjer når huden utsettes for sol. Nå er det ikke akkurat sol man har for mye av i Norge, og overvektige personer har ofte en tendens til å sole seg mindre enn andre. Vitamin D forekommer i svært få matvarer, men du kan skaffe deg det ved å ta tran eller spise fet fisk (laks, makrell, sardiner, sild og tunfisk), dessuten fra smør og eggeplommer. Grønnsaker er generelt fattige på dette vitaminet.
Vitamin D er – sammen med kalsium og magnesium – helt avgjørende for god benstruktur. Følgelig disponerer D-vitaminmangel blant annet for benskjørhet. Det finnes også en sammenheng mellom vitamin D og insulinresistens: Jo mindre vitamin D, desto høyere grad av insulinresistens. Derfor vil jeg si at solskinn er bra for kroppen – det kan være med på å forebygge diabetes, høyt blodtrykk og hjertesykdom.
Folsyre (folat)
Folsyre har vist seg å beskytte fostre mot skader på dannelsen av det sentrale nervestystemet, og det anbefales at kvinner i fertil alder tar et daglig tilskudd på 400 milligram.
Betyr det at det er mindre viktig for menn og eldre kvinner? Langt derifra! Folsyre (sammen med vitamin B6 og B12) senker blodkonsentrasjonen av homocystein (et biprodukt fra proteinomsetningen). Forhøyet homocysteinnivå kan skade blodårene, og ser ut til å være en stor risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom. Det hevdes at blodprøver av homocysteinnivået kan være viktigere enn måling av kolesterolet for å vurdere risikoen for hjerteproblemer. Høyt homocysteinnivå er også blitt knyttet til Alzheimers sykdom.
Folsyre (i sin naturlige form, folat) finnes i de fleste grønne grønnsaker, særlig i asparges, spinat, brokkoli, rosenkål, grønnkål og salatblader. Den blir sterkt svekket av varmepåvirkning, så pass på ikke å koke grønnsakene for lenge. Sats på å få i deg minst 200 mikrogram daglig; tre porsjoner grønnsaker eller salat burde sørge for det.
Niacin (nikotinsyre, vitamin B3), pyridoksin (vitamin B6) og vitamin B12
Disse vitaminene er svært viktige for produksjonen av de ”gode”, betennelseshemmende eikosanoidene (se syvende kapittel). Dessuten regner man med at de samarbeider med folsyre om å senke homocysteinet i blodet.
Kroppen kan produsere niacin av en aminosyre (tryptofan) som finnes i så å si alle proteinkilder. Dersom du spiser nok proteinrik mat, er det svært lite sannsynlig at du mangler niacin. Sannsynligvis får vi også i oss nok vitamin B6 og B12 fra maten. Vitamin B6 finnes i belgfrukter, nøtter, egg, kjøtt, fisk, hele korn og berikede brød- og kornprodukter. Vegetarianere bør imidlertid merke seg at vitamin B12 først fremst forekommer i animalske kilder, som egg, kjøtt, fjærkre, skalldyr, melk og meieriprodukter. Det finnes dessuten forskning som tyder på at tilskudd av vitamin B12 kan redusere symptomene på Alzheimers sykdom.
Krom
Krom stimulerer produksjonen av fettsyrer og kolesterol, som er viktige for hjernefunksjonen og andre prosesser i kroppen. Det aktiverer diverse enzymer som må til for å utløse en rekke kjemiske reaksjoner som er grunnleggende for alt liv.
Krom er et svært viktig mineral for alle som lider av insulinresistens. Vi får det fra kosten, men mange trenger mer krom enn som så. Mineralet utgjør en del av et kompleks som kalles ”glukosetoleransefaktoren”, eller GTF. Dette gjør det enklere for insulin å sende blodsukker inn i (muskel)cellene; det bedrer insulinvirkningen og senker dermed insulinresistens. Eller satt på spissen: Jo mer krom som finnes i kroppen, desto mindre insulin trenger den å lage – og omvendt. Jo mer karbohydrater du spiser, særlig av den bearbeidede og høyglykemiske typen, desto mer krom trenger du, for slike matvarer senker kromnivået i kroppen. Det samme gjør fysisk og psykisk stress samt hardtrening. Moderat trening kan derimot bidra til å stabilisere insulinet og kromnivået. Og dessuten, jo eldre vi blir, desto mindre krom har vi, og desto mer insulin produserer kroppen. Følgelig trenger vi mer krom jo eldre vi blir. Hvis du får nok krom, vil også sukkerhungeren avta.
Den beste kilden til krom er ølgjær, men mange lar være å ta det fordi det kan gi en fornemmelse av oppblåsthet og kvalme. Andre gode kromkilder er storfekjøtt, lever, egg, kylling, østers, hvetekim, grønn paprika, epler, bananer og spinat. Svart pepper, smør og melasse er også gode kilder, men inntas gjerne bare i små mengder.
Hvor mye krom er nok? Alt mellom 200 og 400 mikrogram daglig er passe. Skulle du bestemme deg for å ta tilskudd av krom, bør du vite at det bare bør tas med vann og ikke sammen med mat, medisiner eller andre kosttilskudd, særlig ikke sink, som kan hemme opptaket.
Magnesium
Magnesium er viktig blant annet for omsetningen av blodsukker, og påvirker både insulinproduksjonen og -virkningen. For lite magnesium i cellene fører til nedsatt insulinvirkning og forverret insulinresistens. Det har man sett hos personer med både høyt blodtrykk og diabetes type 2. Mineralet spiller en stabiliserende rolle for hjerterytmen og blodtrykket. Dessuten trenger vi det for å holde skjelettet sunt og sterkt og til å forebygge tretthet.
Med et typisk vestlig kosthold har opptil 75 prosent for lavt inntak av magnesium. Mesteparten av det vi får i oss fra maten, kommer fra grønnsaker, særlig mørkegrønne bladgrønnsaker. Andre gode kilder er soyaprodukter, som soyamel og tofu, belgfrukter, kjerner og frø, nøtter som mandler og cashewnøtter, hele korn som naturris og hirse, frukt som bananer, tørkede aprikoser, kjøtt og fjærkre pluss fisk og skalldyr. Den beste måten å få i seg nok magnesium på, er å spise nøtter som mandler og cashewnøtter daglig. Anbefalt minsteinntak for voksne er 300–400 milligram daglig, men en blodprøve vil avsløre om du trenger en høyere dose.
Selen
Selen er et essensielt sporstoff som er en nødvendig byggestein for glutation peroksidase, en av kroppens viktigste indre antioksidantenzymer og blant dem som antas å ha størst forebyggende virkning mot kreft og hjerte- og karsykdommer. I tillegg virker det som om selen stimulerer danning av antistoffer som en reaksjon på vaksiner. Videre kan det beskytte oss mot skadevirkningene til tungmetaller og andre stoffer. Selen kan delta i proteinproduksjonen og bidra til vekst og utvikling samt til økt fruktbarhet, særlig hos menn, fordi det har vist seg å bedre sædproduksjonen og sædcellenes evne til å bevege seg.
De færreste i Europa, Amerika, Australia, New Zealand og Sør-Afrika får nok selen gjennom kosten. Det skyldes blant annet at seleninnholdet i matvarer fra planter og dyr avhenger av hvor mye selen som finnes i jorden. I Europa har det aldri vært særlig mye, og nå er det lavere enn noensinne på grunn av utpint jordsmonn. Både fisk, skalldyr, rødt kjøtt, korn, egg, kylling, lever og hvitløk er gode selenkilder. Ølgjær og hvetekim, som begge regnes for å være ”helsekost”, er også gode kilder. Paranøtter inneholder spesielt mye selen, og to nøtter om dagen burde dekket behovet. Som tilskudd anbefales 100–200 mikrogram daglig.
Sink
Sink spiller en stor rolle for blant annet immunforsvaret og produksjonen av eikosanoider (se side xx). Videre er det viktig for funksjonen til en rekke hormoner, som insulin, veksthormon og kjønnshormoner. Kroppens sinklagre utarmes av stress og røyking. Du finner sink i havregryn, egg, nøtter, storfekjøtt, fisk og særlig østers og andre skalldyr, men det kan være vanskelig å få i seg det anbefalte dagsinntaket på 15 mg uten å ta tilskudd.
5-HTP
Dette er et interessant stoff i forbindelse med overvekt og vektreduksjon. Saken er nemlig at 5-HTP (5-hydroksitryptofan) har vist seg å undertrykke appetitten, særlig hunger etter søtsaker og stivelse. Virkningen skyldes sannsynligvis det faktum at 5-HTP øker konsentrasjonen av serotonin, et viktig signalstoff i hjernen som virker lindrende og beroligende. Det er kjent at flere matvarer, blant dem sukker og sjokolade, øker konsentrasjonen av serotonin i hjernen.
Forskning har vist at når 5-HTP tas som kosttilskudd, vil personer som har fri adgang til mat, spise omkring tjue prosent mindre enn normalt. Det førte til en vektreduksjon på omkring 2 kilo i løpet av to uker. Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger, men man kan bli døsig hvis middelet tas på dagtid, og det egner seg ikke for gravide eller ammende kvinner. Skulle du bestemme deg for å prøve 5-HTP for å dempe appetitten, kan du begynne med å ta 25 til 50 milligram en times tid før du legger deg et par ganger i uken. Deretter øker du antall ganger per uke inntil du tar det hver kveld. Det er viktig at du ikke kjøper kosttilskudd som er tilsatt andre stoffer enn 5-HTP. Noen av disse tilskuddene kan inneholde ingredienser som skal bidra til vekttapet, for eksempel ma huang (ephedra). Det antas å ha alvorlige bivirkninger og bør ikke brukes.
5-HTP dannes i kroppen av tryptofan, en aminosyre som finnes i de fleste proteinholdige matvarer. Et godt balansert kosthold som sikrer nok protein til alle måltider, vil under normale forhold sikre tilstrekkelig inntak av 5-HTP.
Funksjonell mat og ”nutraceuticals”
Dette er nye begreper som du kommer til å høre mye om i tiden som kommer. Funksjonell mat er mat som har gunstige helsemessige virkninger utover det rene næringsinnholdet. Et eksempel fra dagens Norge er noen typer lettmargarin tilsatt plantesteroler, som virker kolesterolsenkende, et annet noen typer yoghurt der sukker er erstattet med fruktose og fettet med fiberstoffet inulin (også kalt oligofruktose). Nutraceuticals er utledet av ordene nutritional (ernæringsmessig) og pharmaceuticals (farmasøytiske midler), og er en kobling av mat og medisin. Vanligvis betyr det at et spesifikt gunstig næringsmiddel – vitamin, mineral eller et annet kjemisk stoff – som normalt forekommer i mat, puttes inn i en kapsel.
Selv om man alltid skal være litt kritisk til nye trender, må jeg innrømme at jeg stiller meg positivt til dette forskningsfeltet. Vi har i utgangspunktet tuklet så mye med naturen og maten vår at det kan være greit å få til nye produkter som kanskje retter på en del feil og skjevheter. Hva med melk der det mettede fettet er erstattet med omega-3-fettsyrer og enumettet fett? Eller brød og pasta med mer protein og fiber og mindre karbohydrater? I den forbindelse er soya en svært interessant og allsidig matvare, som i stadig større grad kommer til å bli brukt i en rekke produkter som kan være gunstige for helsen.
