Det finnes mange problemer med tarmhelsen, som jeg beskriver i kapittel 11 og 12 i min bok Naturlig slank med tarm i balanse. Spesielt vanlig er irritabelt tarmsyndrom (IBS) og ulike former for matintoleranse. Immunreaksjoner mot enkelte matvarer kan være et problem og henger sammen med økt tarmpermeabilitet, såkalt lekk tarm. Jo flere matvarereaksjoner man finner, jo verre står det til med tarmens slimhinne, fordi den da lekker og tillater større og ikke fullt fordøyede peptidmolekyler fra mat å passere til blodbanen og forårsake immunreaksjoner, være seg av IgG- eller IgE-type.
Første steget mot bedring er å fjerne den maten man er allergisk eller intolerant mot (eliminasjonsdiett, og dersom det dreier seg om IgG-reaksjon, etter 2–3 måneder rotasjonsdiett, derimot må matvaren unngås permanent ved IgE-reaksjon), for deretter å gjenopprette tarmhelsen. Dette gjøres både med kostendringer og tilskudd, men jeg vil understreke at det absolutt beste er å bli grundig utredet først, og finne årsakene til plagene, heller enn å begynne med selvmedisinering, selv om det dreier seg om naturstoffer, som har få potensielle bivirkninger.
Du kan lese mer om hvordan du kan få tilbake en god magefølelse her og om sammenhengen mellom tarmflora og overvekt.
Hva er probiotika?
Probiotika (fra gresk pro + bios, som betyr «for livet») er bakterier som bidrar til å holde den naturlige balansen av mikrober i tarmen. Den normale menneskelige fordøyelseskanalen inneholder omtrent 300–1000 ulike typer bakterier. De helsefremmende probiotiske bakterietypene reduserer veksten av skadelige bakterier og fremmer et sunt fordøyelsessystem, hjelper immunsystemet, minsker dannelse av stoffer fra skadelige bakterier som kan forårsake inflammasjon (betennelse), som trigger/forverrer insulinresistens og som bidrar til overvekt.
Den største gruppen av probiotiske bakterier i tarmen er melkesyrebakterier, hvorav laktobasiller, som finnes i varierende mengder i kefir, kulturmelk, yoghurt med levende kulturer mm., er den mest kjente. Den nest største gruppen probiotika er bifidobakterier, dernest streptococcus thermophilus (ikke det samme som sykdomsframkallende streptokokker) og enterococcus fæcium. Probiotika finnes i enkelte matvarer og er også tilgjengelig som kosttilskudd.
Laktobasiller spiller størst rolle i tynntarmen, i urinrøråpningen og for kvinner også i livmorhalsen og i vaginaen. Disse basillene produserer melkesyre samt antibiotiske og antisoppstoffer som beskytter disse kroppsdelene fra potensielt helseskadelige og til og med livstruende infeksjoner fra bakterier, slik som for eksempel salmonella, enkelte typer e.coli, gule stafylokokker, overvekst av soppen candida albicans mm.
Det finnes mange typer laktobasiller, blant annet lactobacillus brevis, som er nødvendig for opptak av vitamin D og K, lactobacillus rhamnosus, som hjelper ved laktoseintoleranse og er veldig nyttig for spedbarn og eldre, lactobacillus plantarum, som i tillegg til antibiotiske egenskaper hjelper kroppen å fjerne nitrater, som vi blant annet får fra bearbeidede kjøttprodukter (salami, skinkepålegg, pølser, bacon) og som kan være kreftframkallende.
Bifidobakterier finnes det også mange typer av. Hele 32 arter har blitt identifisert, men de tre vanligste er bifidobacterium bifidum, b.infantis og b.longum. Bifidobakterier finnes mest i tykktarmen og hos kvinner også i vaginaen. De hjelper slimhinnene til å opprettholde normalt PH-nivå og beskytter mot potensielt skadelige bakterier. I tillegg hjelper de med opptak av mineraler, slik som sink, jern, magnesium og kalsium. B. infantis hjelper kroppen til å produsere stoffer (cytokiner) som dreper skadelige bakterier, slik som shigella, salmonella, clostridia mm.
Streptococcus thermophilus er hovedbakterien som brukes i produksjon av yoghurt og bryter ned laktose (melkesukker) i melken under fermenteringsprosessen som ender opp med yoghurt.
Enterococcus fæcium er sunne tarmbakterier som hjelper mot diaré og kan drepe rotavirus og andre skadelige mikrober. Videre kan de ifølge forskning hjelpe til å redusere det såkalte «dårlige» LDL- kolesterolet.
Mange bruker probiotika for å forebygge diaré, forstoppelse, gass og magekramper forårsaket av antibiotika. Antibiotika dreper «gode» (fordelaktige) bakterier sammen med bakterier som forårsaker sykdom. En reduksjon i gunstige bakterier kan føre til problemer med fordøyelsen. Tilskudd av probiotika gjennom mat eller kosttilskudd kan hjelpe til med å erstatte tapte gunstige bakterier. En reduksjon i gunstige bakterier kan også føre til andre infeksjoner, som for eksempel vaginal soppinfeksjon og urinveisinfeksjoner, og symptomer som diaré fra tarmsykdommer.
Probiotika kan også brukes til
- Andre årsaker til kronisk diaré.
- Bidra til å forhindre infeksjoner i fordøyelseskanalen, bl.a. under utenlandsreiser.
- Bidra til å kontrollere immunrespons (betennelse), som i inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og andre betennelsestilstander.
For øvrig forskes det mye nå på mulige effekter av probiotika innen tykktarmskreft, hudinfeksjoner, irritabelt tarmsyndrom (IBS) og andre sykdommer som demens og Parksinsons sykdom.
Probiotiske bakterier; ved mangel på gode bakterier
Det er forsket mye på effektene av de ulike probiotiske bakteriene. Det er slik at hver bakterie har ulike effekter, noen kan ha spesifikke immunstyrkende egenskaper, mens andre kan ha større virkning på hjernefunksjoner eller forbrenning. Derfor er det viktig å få i seg probiotika gjennom fermentert mat (se kapittel 4 i min bok Naturlig slank med tarm i balanse), og når man vurderer probiotisk tilskudd, er det da viktig å velge preparater som har mange ulike bakteriestammer med stort nok antall levende bakterier. Det er svært viktig å kjøpe pålitelige merker og fra pålitelige forhandlere. Videre er det viktig at probiotika er oppbevart på riktig måte, det er snakk om levende bakterier og det er best å oppbevare dem i kjøleskap.
Her er hva du bør se etter i probiotiske tilskudd:
* Høyt bakterieantall: Det bør være minst 30 milliarder levende bakterier per dose, som da tas daglig til mat. I forbindelse med og i en uke etter antibiotika-kur, bør det tas så mye som 100 milliarder probiotiske bakterier daglig, eller når det er anbefalt av lege på grunn av spesielle fordøyelsesplager. All probiotika tas til mat. Dersom man tar antibiotika for en infeksjon skal man ikke ta probiotika sammen med antibiotika, men på et annet tidspunkt.
* Flere ulike bakterier: det bør være minst åtte til ti ulike bakteriestammer, som har vitenskapelig bevis for å ha gunstige helseegenskaper. Det er spesielt viktig med høyt antall bifidobakterier, for å hjelpe tykktarmens funksjon, og laktobasiller, som er viktig for tynntarmen, urinrøråpningen og skjeden.
* Det er best å velge såkalte «slow release»-kapsler, altså kapsler som ikke løser seg opp i magesekken (det innebærer at de er syrefaste), men først når de kommer i tolvfingertarmen.
* Produsenten bør garantere på pakningen at bakteriene skal være levende fram til utløpsdato, ikke bare at de er levende på produksjonstidspunkt.
Prebiotika
Prebiotika hjelper til å skape et miljø innenfor vår fordøyelseskanal som stimulerer veksten av gunstige bakterier. Disse vennlige bakteriene er avgjørende for et sunt og balansert fordøyelsessystem.
Prebiotika er rent kjemisk karbohydratholdige plantefibre som kalles oligosakkarider (slik som oligofruktose) og polysakkarider (slik som inulin). Vi kan ikke fordøye disse fibrene, men våre tarmbakterier kan. Prebiotika gir altså næring til våre probiotika, slik at de kan vokse og bli sterkere.
Du kan lese mer om prebiotika her og i min bok Naturlig slank med tarm i balanse.
Prebiotika og probiotika: Ja, takk begge deler
Det er mye debatt blant forskere hvorvidt probiotika eller prebiotika er best, men faktum er at du trenger begge. Det ene uten det andre begrenser fordelene du får i å skape et sunnere fordøyelsessystem. Jeg minner om at kroppen din inneholder ti ganger flere tarmbakterier enn celler, og disse er avgjørende for din helse og vekt.
Ikke egnet for alle
Helsedirektoratet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) fraråder bruk av probiotika tilskudd til alvorlig syke mennesker og barn under 3 år.
Her er noen probiotiske kosttilskudd som tilfredsstiller kriteriene ovenfor (listen vil bli fortløpende oppdatert):
For vedlikehold av en sunn tarmflora:
Etter en antibiotika-kur:
