Visste du at en matvares syre- eller base dannende effekt på kroppen ikke har noe å gjøre med matvarens pH-verdi?
For eksempel er sitroner veldig sure, men sluttresultatet etter fordøyelse er sterkt alkalisk(basisk). Sitroner er derfor basedannende i kroppen. På samme måte vil kjøtt være alkalisk før fordøyelse, men legger igjen en sur restkomponent i kroppen. Kjøtt er altså syrefremmende på lik linje med andre animalske produkter. Det betyr ikke at vi skal slutte å spise kjøtt eller andre animalske matvarer, men vi skal passe på at maten vi spiser er balansert i forhold til alle de forskjellige matvarene vi må ha for å fungere optimalt.
All mat vi spiser etter at den er blitt fordøyd frigjør altså enten en syre- eller baserest i blodet. Frisk frukt, grønnsaker, røtter, rotknoller, nøtter og belgfrukter frigjør en alkalisk restingrediens. Korn, fisk, kjøtt, fjørfe, skalldyr, ost, melk og salt gir en sur restingrediens. Den dramatiske økningen i vårt forbruk av foredlede matvarer, samt nedgangen i forbruket av frisk frukt og grønt har medført at den typiske vestlige dietten har blitt mer syredannende.
PH-mirakelet?
Den store interessen rundt syre-basebalansen oppsto rundt teorien til Robert Young, amerikansk mikrobiolog og ernæringsspesialist. Young hevder at ved å balansere kroppskjemien til den optimale verdien mellom base og syre i forholdet 80/20, vil du også optimalisere helsa. Og for å få til dette må du sørge for å innta det riktige forholdet mellom base- og syredannende matvarer. Og her holder ikke den vanlige matvarepyramiden, for den er i følge Young syredannende.
Det viktigste du skal tenke på i følge Youngs teori, er å få i deg nok av de basedannende matvarene som grønnsaker, ikke animalsk protein, rå matvarer og rent vann. Og unngå syredannende matvarer som kjøtt, sukker , korn og gjær.
Dr. Fedon Lindberg støtter gjerne et slikt kosthold, uansett om det forklares ut ifra syre- base balanse eller andre faktorer.
I følge ham har vi et altfor høyt inntak av cerealer, animalske og foredlede matvarer, samtidig som vi spiser for lite frisk frukt og grønt. Dette har også bidratt til å gjøre kostholdet vårt mer syredannende, og det virker negativt på helsa vår.
- All mat vi spiser frigjør enten en syre- eller baserester i blodet, forteller han. Frisk frukt, grønnsaker, røtter, rotknoller, nøtter og belgfrukter bidrar med alkaliske (basiske) stoffer. Korn, fisk, kjøtt, fjørfe, skalldyr, ost, melk og salt bidrar med syrer. I vårt moderne kosthold spiser vi dobbelt så mye rødt kjøtt som fisk og fjærkre. Min anbefaling er at 60-70 prosent av maten vi spiser kommer fra planter, og en betydelig del kan med fordel være rått og resten så skånsomt oppvarmet/bearbeidet som mulig.
En syrefremmende diett over tid kan ifølge Youngs teori være årsak til en rekke plager og kroniske sykdommer som bl.a.:
Mangel på energi
Opphopning av væske i kroppen
Overvekt/fedme
Oftere syk/forkjølet
Hodepine
Beinskjørhet
Hjerte/karsykdommer
Kronisk utmattelse
Smerter i muskler og ledd
For sur?
Blodet vårt er svakt alkalisk med normal pH-verdi mellom 7,35 og 7,45. Teorien bak å anbefale en diett som er svakt alkalisk, er å tilpasse dietten mer i samsvar med blodets egen pH- verdi slik tilfellet var før innføringen av dagens moderne kosthold. Konsekvensene av en ubalanse i syre/base over tid tvinger kroppen til å nøytralisere det sure miljøet. Dette gjør den ved «å stjele» av kroppens lagre av alkaliske mineraler(kalsium, magnesium, kalium og natrium) for å gjenopprette pH balansen i blodet. Vi utarmer altså oss selv.Blodet vårt er svakt alkalisk(basisk) med normal pH-verdi mellom 7,35 og 7,45. Teorien bak å anbefale et kosthold som er svakt alkalisk, er å tilpasse kostholdet vårt til blodets egen pH- verdi.
I følge Fedon Lindberg vil økt bevissthet rundt syre-basebalansen uansett ha positive virkninger for kostholdet vårt, da den støtter prinsippet om at vi bør spise mer frukt og grønt og mindre kjøtt og cerealer, noe han selv også fremmer gjennom sine kostholdsråd om det han kaller et smart middelhavskosthold. Men hvorvidt alle mulige plager kan forklares ut i fra syre-base balansen i kosten er tvilsomt og det finnes i alle fall ikke nok forskning for å bevise dette.
Det er trolig at et et typisk vestlig og høyglykemisk ubalansert kosthold (som også er syredannende) over tid kan bidra til eller være forbundet med flere helseplager og kroniske sykdommer som for eksempel mangel på energi, overvekt og fedme, beinskjørhet, kronisk utmattelse og smerter i muskler og ledd.
Et slikt kosthold kan bidra til å svekke kroppens avgiftingssystem, noe som gjør at den begynner å akkumulere toksiner, eller giftstoffer i kroppen. Celler som samler for mye toksiner, sender ut betennelsessignaler pen og kan føre til betennelsessykdommer som for eksempel diabetes, psoriasis, fibromyalgi, kreft, og hjerte- og karsykdommer.
– Det viktige stikkordet er balanse, og økt bevissthet rundt dette temaet kan bidra til å gi deg en sunnere hverdag, mener Fedon Lindberg.
Spis frisk frukt og grønnsaker til så mange måltider som mulig hver dag. Lag maten din selv så lang det går. Spis rene proteiner fra fisk, skalldyr, fjærkre og kjøtt. Benytt belgfrukter som kikerter, linser og bønner. Spis sunne fettsyrer fra jomfrupresset oliven- raps og nøtteoljer samt nøtter og avokado. Vi anbefaler altså «Kost i balanse».
Ernæringsfysiolog ved
Dr. Lindbergs klinikk
Anna Ingwardo
