Selv om de fleste av oss ikke lenger kan betegnes som jegere og samlere, slik våre tidligste forfedre var, kan man si at en god del fisk fortsatt lever vilt og må “jages”. Det er ikke så lenge siden vi begynte med fiskeoppdrett. Oppdrett av laks har ført til en stor økning av forbruket av laks verden over, men dessverre på bekostning av annen fisk og ikke på bekostning av andre mindre sunne matvarer.
Når det er sagt og selv om så godt som alle kostholdseksperter anbefaler å spise mer fisk og skalldyr, er det allerede umulig for verdens befolkning å spise nok fisk, fordi mange villbestander er truet. Løsningen blir nok mer oppdrett i fremtiden, forhåpentligvis kombinert med mindre befolkningsvekst globalt. I Norge er vi privilegert, fordi vi har enormt mye fisk og burde definitivt spise mer av det på bekostning av rødt kjøtt.
Er du på jakt etter en kilde til sunt protein, begynn med fisk og skalldyr. Det finnes et sted mellom 60 og 70 ulike produkter å velge mellom, og du kan tilberede dem på en rekke sunne måter som grilling, røking, ovnssteking, koking, dampkoking, sautering, posjering og bresering. For ikke å glemme alle de etniske oppskriftsvariantene du har å velge mellom. Du vil få protein med svært høy kvalitet, men også helsefremmende livsviktig omega-3-fett, hvis du velger fete fiskeslag.
Fisk og skalldyr inneholder en mengde vitaminer og mineraler, særlig B-vitaminer og mineraler som selen, jod, fosfor og kopper. Jod er svært viktig for kroppens produksjon av hormonet tyroksin, som styrer stoffskiftet. Skalldyr er den beste kilden til sink og selen. Østers er naturens kanskje rikeste kilde til sink, et meget viktig mineral for immunforsvaret, hjernefunksjonen, synet og reproduksjon (både sædkvalitet og potens).
Fete fiskeslag som laks, ørret, makrell, sardiner og tunfisk inneholder som sagt de sunne omega-3-fettsyrene og er samtidig en god kilde til de fettløselige vitaminene A, D og E. Det utrolige omega-3-fettet senker kolesterolet og triglyseridene (fettstoffer i blod) og bedrer insulinfølsomheten, noe som fører til lavere insulinnivå i blod og mindre insulinresistens. Begge disse effektene fører til lavere blodtrykk og forebygger hjertesykdom. De har også en rekke andre helsefremmende virkninger, både fordi de blir til bestanddel av celleveggene, som dermed blir mer fleksible, men også fordi de fører til at det dannes gunstige antibetennelsesstoffer (eikosanoider som serie-3-prostaglandiner og indirekte til mer serie-1-prostaglandiner).
Fisk og skalldyr kan dessverre ofte inneholde miljøgifter, som tungmetallene kadmium, kvikksølv og bly, eller stoffer som PCB. Det er en sørgelig påminnelse om hva det ”siviliserte mennesket” foretar seg. Særlig fiskelever kan konsentrere slike giftstoffer, og bør derfor unngås.
Hvor ofte skal vi spise fisk og skalldyr? Så ofte som overhodet mulig, men minst to ganger i uken og særlig fet fisk. Med så mange typer fisk og skalldyr å velge mellom, kan du spise sjømat nesten daglig resten av livet uten å bli lei. Men da er det viktig å også tenke på andre retter enn kokt torsk eller panerte fiskepinner.
De fleste tenker at fisk hører hjemme på middagsbordet, men hvorfor ikke spise gravlaks eller røkt laks, makrell i tomat eller tunfisksalat til frokost eller lunsj? Det er vel ikke noe i veien for en frokost som består av én eller to meget grove rugbrødskiver, litt olivenolje eller et tynt lag med pepperrot, sennep eller hjemmelaget majones på skiven og rikelig med gravlaks som pålegg?
Fisk er også et ypperlig valg når du spiser på restaurant, fordi fiskeretter er som regel tilberedt med mindre fett og på lavere temperaturer enn kjøtt. Oppskriftene du finner her på nettsiden vår gir deg noen gode ideer som du kan bygge videre på. Det er bare å erstatte en type fisk med en annen, variere litt med ulike typer urter eller krydder, bruke fantasien og ditt smaksbatteri og vips, så har du skapt nye spennende oppskrifter selv!
Mvh Fedon
