Overvekt, særlig rundt midjen er som regel forbundet med «insulinresistens». Dette er en arvelig og miljøpårvirket tilstand, som disponerer for utvikling av type 2 diabetes, fettstoff-forstyrrelser og hjertesykdom mm. Mennesker med tendens til å utvikle dette har en økt insulinproduksjon også i fastende tilstand, når insulinet egentlig skal være lavt.
Mens arvelige faktorer tillater deg å bli insulinresistent, bestemmer miljøet ditt om du blir det. Insulinresistens utvikles ved fysisk inaktivitet, kombinert med et kosthold med mye raffinerte, raske karbohydrater med høy glykemisk indeks (som finere brød og hvetemelprodukter, mye poteter, sukker) og mettet fett (fete oster og meieriprodukter mm).
Følgende er ifølge WHO forbundet med insulinresistens:
- Overvekt, særlig rundt maven, selv ved normal vekt for øvrig
- Type 2 diabetes eller forstadium til det, dvs. «nedsatt glukose toleranse»
- Høyt blodtrykk, det vil si over 140/90
- Høye fastende triglyserider (over |.7nmol/l) og/eller lavt HDL kolesterol (det gode kolesterolet) dvs. under 0.9 mmol/l ho smenn og under 1.0 mmol/l hos kvinner
- Høy urinsyre
- Økt blodlevringstendens og dermed økt tendens til blodpropp dannelse (hjerteinfarkt, hjerneslag)
- Ufrivillig barnløshet hos kvinner med overvekt, cyster i eggestokkene og tendens til økt kroppshår
Har du insulinresistens?
Den enkleste måten å finne ut er å se seg selv i speilet: Har du økt fett rundt maven, selv om vekten for øvrig er nesten normal, så er du arvelig disponert for høy insulinproduksjon og insulinresistens. Har du fedme med BMI (kroppsmasseindeks) over 30 KG/m2, så er det nesten sikkert at du har insulinresistens. Insulinet i blod bør måles etter 12 timers faste og skal da være under 12.2 mU/liter. Prøven C-peptid bør også måles i fastende tilstand og bør være melom 240-720 pmol/l. I tillegg må blodtrykket og fettstoffene i blod måles. Viktigst er nesten å måle ditt midjemål og hoftemål. Når midjemål er større enn hoftemål, altså hvis du har økt mavefett og epleform heller enn pæreform, så har du nesten sikkert insulinresistens.
For å unngå eller behandle insulinresistens bør du ta deg en rask gåtur minst 30 min. daglig. Unngå mettet fett og «høy glykemiske» det vil si raske karbohydrater som finere brød, fint hvetemelprodukter, poteter, sukker, spise mye «lavglykemiske», langsomme karbohydrater (belgfrukter, de fleste frukter og grønnsaker). Spis noe proteinrikt til alle måltider (fisk, kylling, kjøtt, egg, soyaprodukter). Spis daglig enumettet fett (olivenolje/rapsolje, avocado, mandler) og flerumettet fett (fet fisk, nøtter). Spis minst 3 hovedmåltider og 2 mellommåltider daglig og prøv å unngå, og lær deg å mestre, stress.
