Kylling, kalkun og andre typer fjærfe er ypperlig proteinrik mat. Dessverre er fugl unødvendig kostbart i Norge, noe som er helt uforståelig. Kylling er noe av det rimeligste man kan kjøpe i utlandet, og man skal jo ikke reise lenger enn til Sverige for å få den til halv pris. Vi kan bare håpe at dette vil bedre seg, og at vi etter hvert kan kjøpe rimeligere og bedre kylling og kalkun, men også nydelig and og gås, her i landet.
En stor forskjell med fjærfe, uansett type, sammenlignet med kjøtt er at mesteparten av fettet, mellom 50 og 85 %, finnes i skinnet. Selve kjøttet er ganske magert. Ved å fjerne skinnet sitter du igjen med magert protein av høy kvalitet. Poenget her er ikke å unngå fett generelt, eller spise fettfattig, men å styre mer unna for mye omega 6 fett (arakidonsyre). Dessverre får oppdrettsfjærfe (kylling og kalkun) mye mais, korn og kraftfôr, som er rike på omega 6. De får ikke fritt velge hva de spiser, slik de ville ha gjort hvis de hadde levd i det fri.
I tillegg til mye B-vitaminer, er fjærfe rikt på sink, magnesium, fosfor, kalium og jern. De mørkere delene, som lårene, inneholder mye mer jern enn de lysere delene, som derimot er ganske rike på magnesium. Visste du at andekjøtt inneholder mer jern enn oksekjøtt?
Det aller magreste alternativet er nok kalkun, som krever tilberedning på lav varme for å unngå at det blir tørt. Kjøper du en hel frossen kalkun, kan du lage mange spennende retter til en rimelig pris. Det er viktig å anvende lav steketemperatur når du steker kalkun, siden innholdet av fett er så lavt. På denne måten beholder du mesteparten av de naturlige saftene i kjøttet, og du får et lekkert resultat, uten behov for fete sauser for å kompensere for det tørre kjøttet.
Både kalkun og kylling kan kvernes til farse (nå får man kjøpt ferdigkvernet kyllingdeig i de fleste butikkene) og danne grunnlag for et vidt spekter av retter ved å variere med krydder, urter og andre vidundermidler fra ditt smaksbatteri.
