Mer protein og lav GI best for overvektige

KATEGORI: Proteiner, Livsstil og helse

Kostholdsdebatten fyller 10 år(2010). Stor paneuropeisk studie ledet av danske forskere bekrefter:

Mer protein og lav glykemisk indeks er best for overvektige!

Dette er en meget omfattende studie som har undersøkt hvilken type kosthold kan forebygge vektoppgang etter vektreduksjon, UTEN å måtte telle kalorier eller noe annet. Konklusjonen er at et kosthold mer mer protein og med karbohydrater med lav glykemisk indeks er det som er optimalt, ikke de offisielle kostanbefalinger. Ikke minst hjelper et slikt kosthold hele familien, særlig barn med overvekt.

Velkommen etter

Dette er helt i tråd med det jeg har sagt i ti år. Ja, kostholdsdebatten mine bøker utløste feirer i år hele ti år! For de aller fleste vil kostholdet som skisseres ovenfor være riktig. De med større overvekt vil trenge å også redusere mer eller mindre kraftig karbohydratmengden, men et slikt kosthold var ikke en del av den aktuelle undersøkelsen. Kombinasjonen av høyere proteinnivå og karbohydrater med lav glykemisk indeks/belastning og mer fett gir lavere og mer stabilt blodsukker og lavere insulin. Dette kostholdet er optimalt for å forebygge og behandle fedme, type 2 diabetes, forebygger hjerte- og karsykdommer, reduserer kroniske betennelser og risikoen for en rekke kreftformer.

De gjeldende norske kostholdsrådene er stikk i strid med kostholdet som denne store og viktige studien anbefaler. De nye kostholdsrådene som er ventet fra Helsedirektoratet i januar er litt mer nyansert, men man er fortsatt redd for fett og anbefaler ikke høyere proteinnivå. Man finner heller ikke et ord om glykemisk indeks og belastning i de nye kostrådene, som for øvrig ikke tar hensyn til at 50 prosent av de voksne i Norge er overvektige.  De nye kostholdsrådene anbefaler grovt brød og faktisk mindre brød, og fjerner poteter som anbefaling. Imidlertid er det fortsatt stor avstand fra de nye kostholdsrådene til kostholdet denne forskningen anbefaler.

Hvorfor tar det så lang tid å endre de offisielle anbefalingene?

Det som er trist er at det tar altfor lang tid før myndighetene reagerer og tar ny forskning inn over seg. De siste 10 årene har det kommet massivt med dokumentasjon på at et lav fett kosthold er definitivt IKKE veien å gå, men at det er gunstig å øke protein og fett i kosten, redusere karbohydrat og velge dem med lav glykemisk belastning. Jeg er dessverre ikke overbevist om at den nye undersøkelsen vil medføre store endringer i kostholdsrådene med det samme. Det er trist.  Jeg tror det er investert altfor mye prestisje fra mange profilerte ernæringseksperter som har sagt noe annet i lang tid. Det burde det ikke være.

Det hadde vært spennende å vite hva ernæringseksperter som prof. Kåre Norum, prof. Christian Drevon og Wenche Frølich (som anklaget meg for å være uvitende, tullete og farlig tilbake i 2002-2004) mener etter denne rapporten. Jeg frykter dessverre det vil ta lang tid før vi ser vesentlige endringer i kostholdsrådene.

Myndighetene svikter i forhold til forebygging

Jeg sier for øvrig ikke at man ikke skal spise brød i det hele tatt, men at brød tar altfor stor plass i det norske kostholdet. 25 prosent av energiinntaket kommer fra brød, og det er altfor mye. I Norge er det årlige forbruket av grønnsaker i overkant av 60 kilo, mens det i Hellas er over 200 kilo. Norge har det laveste forbruk av grønnsaker i Europa. Samtidig spiser vi mer frukt enn grønnsaker, mens vi helst burde spise to til tre ganger mer grønnsaker enn frukt.  Alle er enige om at vi må spise mer fisk og grønnsaker og mindre sukker, men hvilke konkrete tiltak blir egentlig iverksatt av myndighetene – utover at de kommer med rapporter som forteller hvor ille det står til?  Norge bruker bare to prosent av helsebudsjettet på forebygging. Det brukes nesten ikke penger på forebygging av livsstilssykdommer, mens man bruker 160 milliarder på sykehus. Det rimer ikke, og jeg mener man må begynne å tenke helt annerledes. Det er politikerne som må bestemme seg for at det skal satses mer på forebygging. Man kan ikke forvente avkastning i form av bedre helse og mindre sykdom, medikament- og sykehusutgifter uten investering.

Med vennlig hilsen
Dr. Fedon A. Lindberg

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone