Muskel- og skjelettlidelser

Muskel- og skjelettlidelser topper listen over hverdagsplager. Det er også den vanligste diagnosen ved uføretrygd. Årsakene er mange, men det er alltid en form for kronisk inflammasjon bak plagene, mener dr Fedon Lindberg.

Dette er en artikkel skrevet av journalist Tone Solberg for Tara på bakgrunn av intervju og faglig stoff gitt av Dr. Fedon Lindberg.

Lidelser i muskel- og skjelett er den hyppigste årsak til kroniske smerter, redusert funksjon og livskvalitet. Dette er plager som har fulgt menneskene til all tid, men årsaksbildet og omfanget av problemet har endret seg med historien. Arkeologiske funn blant inkafolket, som levde for 7000 år siden, viser mange av de samme patologiske endringene i ryggsøylen til datidens mennesker som i dag. Under byggingen av pyramidene i Egypt fikk de gamle egypterne sin dose av muskel- og skjelettplager. Også i vår tid er MSL, som det gjerne forkortes, godt fordelt over hele jordkloden, inkludert urbefolkningene. Verken masaiene i Masai-Mara eller pygmeene på Ny-Guinea går fri. Mellom 60-80 pst av jordas mennesker vil for eksempel få vondt i ryggen i løpet av livet. Til enhver tid sliter rundt 20 pst av befolkningen med ryggplager.

Og alltid er det en eller annen form for betennelse involvert.

For å skjønne hva betennelser (inflammasjoner) gjør med kroppen vår, er det nødvendig å vite hvordan denne mekanismen fungerer.

– Direkte oversatt betyr inflammasjon at «det brenner», innleder dr Fedon Lindberg. Inflammasjon er en fysiologisk mekanisme som er livsviktig for oss, og som kroppen benytter både som beskyttelse og reparasjon.

Vi skiller mellom akutte og kroniske inflammasjoner. Den første kategorien er reparasjonsbetennelser som oppstår ved f eks et brannsår, eller for å beskytte seg mot inntrengere som bakterier og virus. Målet for en akutt betennelse, er heling. Det er en reaksjon som menneskekroppen ikke kan leve foruten.

Kroniske inflammasjoner er når immunsystemet reagerer kontinuerlig overfor kronisk infeksjon (f.eks. i tannkjøttet) eller kjemisk skade (f.eks. ved sigarettrøyking) eller når det mistolker kroppens egne molekyler, og tror de er fiender. Sistnevnte, som gjerne kalles en autoimmun betennelse, skjer når immunsystemet ikke fungerer optimalt, eller når det foreligger konstant/hyppig irritasjon fra miljøet (f eks ved røyking, overforbruk av alkohol, miljøgifter osv). Det settes da i gang en inflammasjon for å reparere skaden, men i stedet motvirker kroppen sin egen helbred og begynner å skade seg selv. Vanlige eksempler på sykdommer som skyldes autoimmun inflammasjon er leddgikt, astma, psoriasis og eksem og noen typer nyre- og tarmsykdommer. Alle sykdommer som slutter på – itt er inflammasjoner, som kolitt, bronkitt, vaskulitt, artritt mm. Diffuse symptomer, som ”smerter overalt”, tretthet og mangel på energi, kan skyldes en system-inflammasjon. Hjerte- og karsykdom utvikles av en lavgradig, mangeårig inflammasjon i årene.

Kroppens betennelsesnivå øker etter hvert som vi blir eldre, forklarer dr Lindberg. Det er en bagasje som blir mer fylt og tyngre med årene, en del av den som slitasje som vi utsettes for gjennom slurvete kosthold, stress, mangel på søvn og påvirkning fra miljøgifter.
Inflammasjonen gjelder hele kroppen, ikke bare det organet som gir lyd fra seg, fortsetter Lindberg. Er vi først blitt syke, kan betennelsesdempende- eller smertestillende medisin dempe symptomene, men ikke fjerne årsaken.

Fordi forskerne gjennom de siste årene er blitt klar over hvor omseggripende betennelseslidelser er, har det vært mye fokus både på forebygging og lindring. I den sammenheng spiller kostholdet en vesentlig rolle.

Det finnes mat som hisser og mat som demper betennelser, konstaterer Lindberg. Ved å velge riktig, kan du gjøre mye for egen helse og livskvalitet. Selvfølgelig er det lov å skeie ut, for eksempel i helgene, men du bør også vite at det har konsekvenser for betennelsesnivået i kroppen som varer opp til to uker etter et uheldig måltid.

Viktig å vite om betennelser

Godt nytt om betennelser er at forskerne etter hvert vet mye om hvilke kostholdsfaktorer som virker inn på den delen av immunforsvaret som får kroppen til å reagere med betennelse.

Fett. Det viktigste eksempelet på en matvare som virker begge veier, er fett. Årsaken er noen stoffer som kalles eikosanoider, eller lipidhormoner. Disse er potente triggere til inflammasjon. Det finnes mange slags eikosanoider, noen ”slemme” som intensiverer inflammasjonen, og noen ”snille” som demper.

– Kroppen trenger begge typer eikosanoider for å fungere optimalt, påpeker Lindberg. Men det må være balanse mellom dem. Moderne kosthold inneholder altfor mye vegetabilsk og animalsk, flerumettet omega 6 fett. Dette har skapt en ubalanse mellom omega 3 og omega 6 i blodet. Flerumettet omega 6 fett omdannes til betennelseshissende eikosanoider i blodet. Omega 3, som vi får fra flerumettet fett fra fet fisk, tran, valnøtter, hampfrø og linfrø, samt enumettet omega 9 fett fra olivenolje og rapsolje, virker derimot betennelsesdempende. En rekke studier har vist at omega 3-fettsyrer reduserer hevelse og stivhet i musker og ledd. Mitt råd er å få testet fettsyrebalansen i blodet. Det gjøres ved en enkel prøve som analyseres ved St.Olav Hospital i Trondheim og som koster ca. kr. 600 (dekkes dessverre ikke ennå av folketrygden). Får du ikke nok omega 3 gjennom kostholdet, bør du ta tilskudd i form av tran eller fiskeolje.

”Raske” karbohydrater. Insulin er et hormon som påvirker dannelsen av de betennelseshissende eikosanoidene. Kroppen frigjør insulin når det er for mye sukker i blodet. Insulinet rykker ut for å få blodsukkernivået i balanse. Samtidig settes sukkeret til lagring som fett. Når vi spiser sukker og lettomsettelige karbohydrater, oppstår et overskudd av betennelseshissende eikosanoider. Blodsukker i seg selv øker oksidasjon og forsukring i cellene og forårsaker en betennelsesreaksjon.
Overvekt. Det er en nær sammenheng mellom overvekt og inflammasjoner. Særlig produserer fettet som sitter rundt magen stoffer som øker betennelsesnivået i kroppen. En kombinasjon av vektreduksjon og mosjon har vist seg å ha god effekt på pasienter med bl.a.artrose (leddbetennelse) i knærne, men også dem med psoriasis. Ikke minst får man redusert risiko for hjertesykdom, som er en kronisk årebetennelse.

Bearbeidet mat. Måten vi fremstiller maten på, har stor betydning for utviklingen av inflammasjon, mener dr Lindberg. Han forklarer årsaken som glykosylering (”forsukring”). Det som skjer når maten varmes opp, er at proteiner binder seg til sukker på en spesiell måte. I ulike grader foregår det en ”karamellisering”. Denne prosessen kalles Maillard-reaksjonen. Resultatet av denne prosessen er dannnelse skadede, glykosylerte proteiner (som kalles AGE, avanserte glykosyleringsendeprodukter). Dette er avfallsstoffer som samler seg i cellene og forstyrre deres normale funksjon. I tillegg fører det til en kronisk betennelsesreaksjon.

Sukkerets forbannelse. Maillard-reaksjonen skjer imidlertid ikke bare når vi steker/griller mat, men i høyeste grad inne i kroppen, når blodsukkeret reagerer med kroppens egne proteiner. Da dannes det ”endogene” AGE. Jo større blodsukkerbelasting, jo større skade. Dette er en viktig grunn til å unngå mye, og hyppig, inntak av høyglykemisk mat (sukker og stivelse). Personer med diabetes, som har forhøyet blodsukker, produserer mye mer AGE enn de som har normale blodsukkerverdier.

Kunnskapen om Maillard-reaksjonen gjør at Fedon Lindberg mener at raw food-entusiastene absolutt har noe å fare med:

Målet bør være å spise minst 60 pst av maten i rå tilstand, sier han. Resten bør være så skånsomt varmebehandlet som mulig. Koking, dampkoking og langsteking ved en ovnstemperatur 80-100 g C er å foretrekke. Jo mer vann som er tilstede under matlagingen, jo mindre AGE dannes det. Grilling/steking/frityrsteking fører til mest AGE-dannelse.

Antioksidanter. Inflammatoriske sykdommer innebærer økt oksidativt stress, det vil si en ubalanse mellom kroppens produksjon av frie radikaler og de antioksidantene som skal bekjempe disse. Mye tyder på at et kosthold rikt på antioksidanter øker kroppens forsvars- og reparasjonsprosesser ved å stimulere genene, og dermed beskytte mot utviklingen av kroniske betennelser som igjen fører til kronisk sykdom. Forskningen viser også at antioksidantene gjør mest nytte for seg når de inntas gjennom maten, og ikke som kosttilskudd.
Solvitaminet. D-vitamin er nødvendig for at kroppen skal absorbere kalsium fra kosten, og kalsium er det mineralet som det finnes mest av i benvev. Studier har vist at det kan være sammenheng mellom lavt nivå av D-vitamin og betennelser i leddene. For øvrig er Vitamin D egentlig et svært viktig hormon, som regulerer nettopp immunsystemet og betennelser. Optimalt Vitamin D blodnivå året rundt (100-120 nmol/l) forebygger kroniske betennelser og autoimmune sykdomer, samtidig som det styrker immunforsvaret mot infeksjoner og kreft.
Stress. Konstant å bli utsatt for stress er også en tilstand som immunforsvaret mistolker, og setter inn betennelse som forsvar.

Også psykiske plager kan skyldes betennelser, sier dr Lindberg. Depresjon for eksempel skyldes en kronisk inflammasjon i hjernen. Dette er ny spennende viten. Studier viser at tilskudd av omega 3 kan virke lindrende på lette depresjoner.

Historiske fakta

Den første som beskrev inflammasjon var den greske legen Galen (129-ca 210). Han var født i Pergamon (som nå ligger i Tyrkia), men arbeidet som livlege for den romerske keiser Marcus Aurelius. Fire beskrivelser karakteriser betennelsen: tumor/hevelse, rubor/rødme, calor/hete og dolor/smerte.

Røyking er et eksempel på en belastning som forårsaker kronisk betennelsene i luftveiene, og ender også i blodbanen. I en sigarett, pluss papiret som holder tobakken på plass, finnes det rundt 4000 giftstoffer. Vanerøyking er som kontinuerlig å bli slått/kuttet på mikroskopisk cellenivå. Immunforsvaret jobber på høygir for å bøte på skadene. Denne kroniske inflammasjonen er årsaken til at røykere er mer utsatt både for hjerte- og karlidelser, infeksjoner og for kreft.

Til ettertanke

30-50 pst av trygdekostnadene i Norge er knyttet til muskel- og skjelettlidelser (MSL).
Hvert år blir i gjennomsnitt rundt 30000 uføretrygdet på grunn av MSL.
Bare seks pst av pengene som bevilges til medisinsk forskning, går til MSL.

(kilde: www.formi.no )

Mat som demper

Også når det kommer til å forebygge inflammasjoner, ender vi på det tradisjonelle middelhavskostholdet fra Kreta som det mest gunstige, fremholder dr Lindberg. I hans forslag til et betennelsesdempende kosthold inngår følgende:

Spis fargerikt. Frukt og grønt med sterke farger inneholder mest antioksidanter. Forskerne strides om hva som er de beste kildene. Noen holder på blåbær, andre sverger til acai eller goji som superbæret. Det viktigste er å velge variert, av god kvalitet og spise mest mulig å rå tilstand. Også urter og krydder inneholder masse antioksidanter.
Alle typer nøtter og frø.
Mørk sjokolade, gjerne i form av kakao ”nibs” som får kjøpt i helsekostforretninger.
Grønn te. En kuriositet er at for nordmenn er kaffe den viktigste kilden til antioksidanter. Dette fordi vi jevnt over drikker så mye av den.
Vannløselig fiber – fra bønner, grønnsaker og havre.
Protein, og i sær myseprotein (i f.eks. yoghurt, kesam, Skyr), styrker immunforsvaret og bidrar til at kroppen lager mer beskyttende antioksidanter. Animalsk protein av høy kvalitet.
Tilstrekkelig fiskefett (500 gram fet fisk per uke), og/eller omega 3 som kosttilskudd.
Curcumin, som er fargestoffet i gurkemeie, virker meget betennelsesdempende. Mange har glede av å ta dette som kosttilskudd i form av ekstrakt.

Mat som hisser

For mye omega 6 i kosten kan virke betennelsesfremmende. Unngå for mye fett fra svin, okse og kylling og egg. Problemet er ikke det mettede fettet, men den flerumettede arakidonsyre, en omega 6 fettsyre som fremmer betennelser. Problemet oppstår fordi dyrene fôres med mye omega 6 rikt fôr. Fett fra lamm er sånt sett sunnere enn det fra vanlig kylling, fordi får er halvvilt og spiser gress store deler av året. Elg, reinsdyr og vilt har også sunnere fett. Ha et bevisst forhold til fettkilder og vær forsiktig med oljer og margariner fra soya, solsikke, mais og peanøtter. Velg i stedet jomfrupresset olje fra oliven og raps. Disse inneholder en-umettet omega 9 fett. Linfrøolje, hampfrøolje og valnøttolje til kald bruk er gode omega 3 kilder, men disse er vanskeligere å få tak i, og faller dyrere i bruk.
Stivelsesholdige og sukkerrike (karbohydratrike) matvarer fremmer betennelser. Diabetes 2 er en tilstand med kronisk betennelse. Unngå søtsaker og hvitt brød. Vær forsiktig med pasta, poteter og hurtigkokt ris.

Betennelsesvennlig livsstil

Spis lavglykemisk middelhavsdiett hvor mer enn 60 pst av maten kommer fra planter.
Sørg for regelmessig mosjon, dvs en halvtimes spaserur daglig og mer intens trening to-tre ganger i uken.
Lær deg å takle stress og pass på å få tilstrekkelig med sammenhengende søvn (sju-åtte timer per natt).
Unngå røyking og vær forsiktig med alkohol.
Tilbring tid i frisk luft og få tilstrekkelig med sol. I vintermånedene bør du ta tilskudd av D-vitamin (sjekk blodnivået hos fastlegen).