Myter og fakta om kreft

Kreft er en sykdom forbundet med frykt. I stedet for å engste oss, trenger vi å forstå kreft bedre, mener dr Fedon Lindberg.

I motsetning til infeksjoner, som er en ytre fiende, er kreft en del av oss, påpeker dr Lindberg. Kreft oppstår i våre egne celler. Det er ikke en fremmed inntrenger som kan drepes eller fjernes.

Dette er en artikkel skrevet av journalist Tone Solberg for Tara på bakgrunn av intervju og faglig stoff gitt av Dr. Fedon Lindberg.

Kreft er også mer vanlig enn vi liker å tenke på. I løpet av livet vil én av tre nordmenn utvikle kreft. Mer eksakt vil 33,4 prosent av norske menn og 27,4 prosent av kvinnene få kreft før fylte 75 år. En av åtte menn vil få prostatakreft og én av tolv kvinner vil få brystkreft, ifølge disse beregningene. Tallene fra 2007 viste at ble oppdaget 25.943 krefttilfeller. Det var en økning på 6 prosent fra 2006. Det samme sier statistikken om andre europeiske land. I USA får annenhver innbygger kreft i løpet av livet. En stor undersøkelse viser at 27 pst av den nordiske befolkningen bekymrer seg for å få kreft og dette er deres største helsebekymring. Tilsvarende er 47 pst av vesteuropeere og 55 pst av USA borgere bekymret for å få kreft.

At stadig flere nordmenn får kreft, skyldes blant annet at befolkningen blir eldre. Vi ser bl.a. en økning av prostata og testikkelkreft hos menn og en fortsatt tydelig økning i lungekreft hos kvinner. Blant menn er prostatakreft den hyppigste kreftformen, blant kvinner rammes flest av brystkreft. I 2007 var det 2761 tilfeller av brystkreft blant kvinner, og 4391 til feller av prostatakreft blant menn. Begge disse kreftformer anses å være påvirket i stor grad av østrogener og miljøgifter som er østrogen hermere. Østrogener omdannes fra testosteron i fettvev hos både menn og kvinner. Kvinners eggstokker lager i tillegg østrogener før menopausen. Fedme er derfor en viktig faktor som forklarer økningen av de to vanligste krefttypene. Ferske tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser at det vil bli en økning i antall krefttilfeller på 50 prosent i 2020.

Derimot er kreft svært sjeldent arvelig. Det er den første myten som dr Lindberg ønsker å slå hull på.

Fakta: – At kreft er arvelig, stemmer ikke med virkeligheten, innleder han. De aller aller fleste tilfeller av kreft er ikke arvelig i den forstand at de er uunngåelige. Det finnes bare noen få typer kreft, som en spesiell form for brystkreft, som i større grad opptrer i noen familier og skyldes en helt bestemt genfeil. At flere i familien bakover i generasjoner har hatt kreft, beviser ikke arveligheten. Når én av tre vil utvikle kreft i løpet av livet, er det få familier som ikke er berørt. Derimot arver vi mye annet som påvirker vår helsetilstand. Dette beveger seg i hele spennet fra mental bagasje og livsinnstilling, til kosthold og mosjonsvaner. Har du aldri spist en rå grønnsak i løpet av oppveksten, er det mindre sannsynlig at du vil begynne som voksen. De som fikk gode tur- og treningsvaner som barn og unge, er mer tilbøyelig til å fortsette enn et barn av stuegriser.
Myte 2: Kreft kan ramme som “lyn fra klar himmel”.

Fakta: Det som er en utbredt oppfatning at en person var helt frisk inntil han/hun fikk kreft. Det er slett ikke tilfellet at ”kreften kom som lyn fra klar himmel”. Den himmelen var ikke klar, men vi så ikke etter på riktig måte. Det som bidrar til kreft, kan være noe som vi verken oppfatter eller merker, før kreftcellene har fått arbeide en god stund. Kreft er gjerne et resultat av den totale belastningen i livet over tid og kroppens evne å bære den, et samspill mellom gener og miljø. For å danne et bilde av de mange faktorer som kan føre til sykdom, må man gå metodisk til verk. Ved å trekke en linje som går helt tilbake til mors liv, kan man systematisk kartlegge genetikk, familiebakgrunn, symptomer og plager. Langs denne tidslinjen finnes de triggere og hendelser som kan utløse sykdommen. Ekstreme stress-situasjoner, som tap og sorg, er for eksempel en vanlig trigger i sykdomssammenheng. Å lete etter ubalanse i livet, er nyttig både for å forstå hva som kan utløse sykdom, og ikke minst for å gi råd om hvordan kreft kan forebygges.

Myte 3: Det finnes mange ulike kreftsykdommer.

Fakta: Kreft utløses av ubalanse på ulike nivåer i kroppen. Det er en systemsykdom, ikke en sykdom som bare rammer enkelte organer. Organer finnes ikke i et vakuum. Det er ikke ett organ som rammes, selv om det er der svulsten vokser. I stedet for å si at man har brystkreft, tarmkreft osv., kan man si at man har kreft som har rammet brystet. Det er en vesentlig forskjell. Løsningen kan derfor ikke være å bare fjerne eller stråle brystet. Man må sørge for å reparere hele kroppen.

Myte 4: Røyking er den vanligste enkeltårsak til kreft.

Fakta: En av ti røykere får lungekreft. Ni av ti som får lungekreft dør.

Som enkeltårsak til kreft, er overvekt/fedme nummer én. Dette vet vi fra mer en systematisk gjennomgang av mer enn 7000 studier på sammenheng mellom kosthold og fysisk aktivitet og kreft. Gjennomgangen ble gjennomført av World Carcer Research Fund og American Institute of Cancer Research. Å strebe etter å holde seg innenfor rammen av normalvekt, er ikke bare viktig for å unngå hjerte- og karlidelser, men også for å minske risikoen for kreft. Nest viktigst enkeltårsak til kreft er fysisk inaktivitet.

Miljø for kreft

Kreftceller dannes, og finnes i kroppen, hele tiden. Det er vanlige celler hvis DNA materiale er skadet. Spørsmålet er om de får mulighet til å feste seg og danne ondartede svulster.

Kroppens egen evne til å forsvare seg mot disse utbrytercellene, er undervurdert, hevder Fedon Lindberg. De fleste kreftceller som dannes, dør av seg selv, en prosess som kalles apoptose. De som ikke gjør det, blir oppdaget av NK-celler (natural killer cells), en type hvite blodlegemer som fungerer som førstelinje soldater.

Dr Lindberg forklarer videre: – En kreftcelle har løsrevet seg fra resten av organismen. For at den skal begynne å vokse og formere seg, må den ankres et sted i kroppen, og danne sin egen infrastruktur. Den er ikke lenger interessert i organismen som helhet, men å overleve selv.

En av de vitenskapsmenn som har gitt et betydelig bidrag til forklaring av kreftgåten, er den tyske biokjemikeren Otto Warburg. For sitt arbeide fikk han i 1931 Nobelprisen både i fysiologi og medisin og ble siden nominert igjen flere ganger. Warburgs oppdagelse var at normale celler som får for lite oksygen, utvikler en form for metabolisme som krever mindre surstoff. De skifter fra aerob metabolisme til anaerob, som er den første form for liv (urgamle bakterier). I stedet for å forbrenne næringsstoffer med oksygen fermenterer de glukose (blodsukker) for å lage energide lever altså av en en gjæringsprosess, som frigjør energi og melkesyre.

Økt blodsukker er den enkleste måten å mate kreftcellene på, konstaterer dr Lindberg. Disse utbrytercellene simpelthen elsker sukker. En viktig betingelse for å motvirke kreft, er følgelig å tilføre cellene nok oksygen. Ved siden av regelmessig mosjon på et nivå som får opp pulsen, er det vesentlig å gi kroppen jevn tilførsel av flerumettede fettsyrer, og særlig omega 3. Flerumettede fettsyrer har vist seg å fungere som “oksygenmagneter”. Den andre betingelsen er å holde blodsukkeret stabilt lavt, og ha et bevisst forhold til raske, høyglykemiske karbohydrater i kosten. Et kosthold som kronisk belaster kroppen med for høyt blodsukker, fører til at kreftcellene som har klart å overleve og ikke blitt drept av immunsystemet kan voske og formere seg.

Hvordan unngå kreft?

Selvfølgelig hender det at mennesker som lever sunt og gjør alt som er “riktig”, likevel utvikler kreft. Å bli alvorlig syk kan også handle om genetikk, tilfeldigheter og om å ha uflaks. Men det kan også skyldes miljøfaktorer man normalt ikke tenker over, slik som hvor stor belastning man har med tungmetaller og alle kjemikalier vi omgir. Ikke minst kan det skyldes et ikke optimalt fungerende avgiftingsystem, som igjen kan skyldes et kosthold og en livsstil som ikke er optimale, f.eks. kronisk stress og søvnunderskudd.

Likevel finnes det en del opplagte sammenhenger mellom livsstil og kreft. Du kan selv velge om du vil skape miljøet som kreftcellene elsker, eller gjøre de tingene som styrker immunforsvaret og kroppens egen evne til å jage kreftceller på dør. Dette er fem viktige anbefalinger formulert av WCRF (World Canser Research Fund), en verdenssammenslutning av kreftforskere:

Unngå overvekt. Gå inn for å holde en kroppsvekt som ligger innenfor rammen av såkalt normal BMI (body mass index), som for voksne mennesker ligger mellom 21 og 23.

Hvorfor: Å vedlikeholde normalvekten gjennom livet, ser ut til å være kanskje den viktigste måten å beskytte seg mot kreft. Overvekt – og fedme – øker risikoen for flere krefttyper.

La fysisk aktivitet være en selvfølgelig del av hverdagen. For å komme i bedre fysisk form, bør du investere en daglig time i moderat bevegelse (som rask gange), eller en halvtime med mer intens trening (som jogging).

Hvorfor: all form for fysisk aktivitet beskytter kroppen mot å utvikle en del typer kreft, som brystkreft.

Unngå sukker og energitett mat, dvs mat varer som inneholder mer enn 225-275 kcal per 100 g. La “fast-food” tilhøre sjeldenhetene.

Hvorfor: Dette er matvarer som i betydelig grad bidrar til den epidemi av overvekt som stadig øker i den vestlige verden. Ferdigprodusert mat har et mye høyere innhold av både fett og sukker, enn et måltid som er fremstilt av ferske råvarer.

Spis plantemat minst fem ganger om dagen og tilsammen 400-500 g. Varierer med grønnsaker med lavt stivelsesinnhold, frukt og belgfrukter.

Hvorfor: Mye forskning tyder på at det kosthold som i størst grad beskytter mot kreft, er basert på plantenæring. Det er viktig å velge plantemat som er næringsrik, har lavt stivelsesinnhold og mye fiber.

Eksempler med lav stivelse er grønnbladede grønnsaker (som kål og salatvekster), brokkoli, okra, aubergine og bok choy. Høyt stivelsesinnhold har derimot rotvekster som potet og søtpotet, mens sellerirot, artiskokker og neper er underjordiske vekster uten mye stivelse.

Begrens alkoholinntaket. Dette betyr at en kvinne kan drikke et daglig vinglass, mens en mann tåler to.

Hvorfor: Det spesielle med alkohol, og særlig vin, er at mens små mengder kan ha god effekt på å forebygge hjertelidelser, kan jevnlig alkoholinntak stimulere noen typer kreft, særlig brystkreft. Daglig inntak av folatrik mat og gjerne 400 mcg folattilskudd ser ut til å motvirke denne økte risikoen i stor grad.

Visste du at?

Kroppens 50-75 trillioner celler fornyer seg hele tiden. Hvert syvende år har hver eneste celle blitt ny. – Dessverre er det slik at de nye cellene bærer belastningen som morcellen hadde, sier dr Lindberg, men fortsetter: Den raske cellefornyelsen gir likevel gode muligheter til helsegevinst ved livsstilsendringer.

Viktig innsats!

Slik dr Fedon Lindberg ser det, er innsatsen for å forebygge kreft langt viktigere enn tidlig diagnostisering. Som han sier: – Mammografi for å oppdage kreften på et tidlig stadium, er vel og bra, men på dette tidspunkt har man allerede fått kreft. Tidlig diagnostisering er ikke ensbetydende med forebygging.

Kost mot kreft

Slik dr Fedon Lindberg ser det er et lavglykemisk kosthold med mye rå og fersk grønnsaker det beste rådet for den som ønsker å forebygge kreft. (Det er også dette kostholdet kroppen har best av dersom du skulle være så uheldig å ha utviklet sykdommen). Som dr Lindberg oppfordrer: Gå etter fargene når du plukker mat til handlekurven. Et kosthold som spenner over regnbuens fargeregister, fungerer langt bedre enn det som begrenser seg til brunt og hvitt.

Kål inneholder store mengder kreftbekjempende molekyler. Studier tyder på at hodekål, brokkoli, blomkål og rosenkål er blant våre viktigste grønnsaker når det gjelder å forebygge kreft. Mye tyder på at særlig brokkoli og hodekål er viktig for å unngå kreft i prostata, blære og bryst.

For noen år siden viste en stor europeisk undersøkelse at bare 10 g av løk og/ eller hvitløk er nok til å gi effektiv beskyttelse mot magekreft. Forskerne mente at det daglige inntaket kunne redusere risikoen med opptil 30 pst.
Velg økologisk når du handler frukt og grønnsaker, meieriprodukter og kjøtt. ”Verstinger” i forhold til rester av sprøytemidler er jordbær, moreller, fersken/nektariner, tomater, gulrøtter, spinat, selleristang, potet og alle paprikatyper.

Myseprotein spesielt og protein generelt er viktig for immunforsvaret og virker også forebyggende på kreft. Myseprotein stammer fra melk (20 pst protein i melken er myseprotein og 80 pst er kasein), og finnes i ferske melkeprodukter, i yoghurt, kesam, Skyr og i ferskoster som ricotta, cottage cheese og fetaost.
Vann er nøkkelen til kroppens evne til både å transportere næringsstoffer til cellene – og kvitte seg med avfall. Åtte glass om dagen er en god regel, men det er viktigere å være oppmerksom på tørsten. Blir du virkelig tørst, kan det være et du er uttørret.
Vitamin D, solvitaminet viser seg å være ekstremt viktig for immunforsvaret og beskytter også mot flere svært mange vanlige kreftformer. Det er umulig å ha optimalt nivå av vitamin D i Norge året rundt uten å ta tilskudd. Tran er ikke tilstrekkelig om vinteren. Norske forskere anslår at man kunne forebygge 7000 krefttilfeller i Norge årlig gjennom optimalt nivå av Vitamin D i befolkningen, året rundt. Det er kun realistisk å få til gjennom tilskudd.

Godt råd 1:

Unngå plast både som oppbevaring av drikke (også vann) og matvarer og til å varme i mikrobølgeovn. Plastbeholdere kan lekke kjemikalier som ftalater eller bisfenol A (en kjemikalie knyttet til økt risiko for medfødte misdannelser, spontanabort, og prostatakreft) inn i innholdet, f.eks. flaskevann eller brus. Riper i plast, sterke vaskemidler og kokende væske forverrer utlekking.

Godt råd 2:

All mat som ikke spises rå, bør være skånsomt varmebehandlet. Vår vanligste tilberedningsmåte av kjøtt er steking/grilling ved høye temperaturer. Slik varmebehandling fører til kjemisk endring av proteinet (denaturering) og dannelse av kreftfremkallende stoffer. Høyt forbruk av rødt kjøtt, og særlig bearbeidede produkter (pølser, bacon, salami, skinke) er trolig forbundet med noe økt risiko for tykktarmskreft, men også hjertesykdom og type 2 diabetes.

Bort med avfall

Å kvitte seg med avfallsstoffer er minst like viktig for å opprettholde en sunn kropp, som maten vi spiser og det ytre miljøet vi utsettes for. Noe av giften danner dessuten kroppen selv. Et eksempel er østrogener som kvinnen produserer. Disse omdannes normalt til inaktive østrogener i leveren og fjernes via urin og avføring. Og opphopning av giftstoffer, kan være en del av det trigger-bildet som gjør at kreftcellene får gode levekår, ved at immunsystemet svekkes.

Det betyr ikke at du å legge deg inn på detox-kur av den grunn.

En velfungerende kropp i balanse har god kapasitet til selv å kvitte seg med avfallsstoffet, beroliger dr. Lindberg, men understreker at det er viktig å gjøre en innsats for å ta vare på det naturlige avgiftningssystemet. Er det for eksempel slik at du aldri svetter fordi du aldri er fysisk aktiv, blir du heller ikke kvitt de avfallsstoffene som vanligvis utsondres gjennom svette. Ellers har både lever, nyrer, bronkier, lunger og tarmsystemet svært viktige funksjoner avgiftningen. Treg mage og problemer med avføringen, kan for eksempel bidra til at kreft-triggere hoper seg opp.
Hva kan vi spise for å hjelpe kroppen til å få fart i avfallssystemet?
Rikelig med rå grønnsaker er bra for mage- og tarmsystemet. Algetilskudd som clorella og spirulina, samt fiberrik mat er viktig for å fjerne tungmetaller vi avføring. Den som har problemer med treg avføring, kan forsøke loppeskallfrø som et naturlig hjelpemiddel. Det er ikke vanedannende, og fås kjøpt her eller i helsekostbutikker under navnet fiberhusk. Nok protein er ekstremt viktig for å avhjelpe kroppens eget avgiftnings- og antioksidantsystem.