Når hodet verker

Fire av fem norske kvinner opplever hodepine fra tid til annen. Rundt ti pst lever med migreneanfall som på det verste kan være invalidiseende. Er dette en skjebne de bare må akseptere?

– Det er faktisk mye man kan gjøre for å forebygge hodepine og migrene, sier dr Fedon Lindberg.

Dette er en artikkel skrevet av journalist Tone Solberg for Tara på bakgrunn av intervju og faglig stoff gitt av Dr. Fedon Lindberg.

Den aller vanligste formen for hodepine, er spenningshodepine. Det er denne smerten de fleste kjenner til, og som med jevne mellomrom hjemsøker rundt 80 pst av befolkningen.  Omtrent en tredjedel av disse opplever tilstanden så ofte som hver fjortende dag.

Selv om stresshodepine og migrene har ulike fysiske årsaker, vil ikke dr Lindberg putte de to i adskilte båser.

• Det er en glidende overgang mellom hodepine og migrene, innleder han. Mange med migrene har også stresshodepine, og begge deler kan i stor grad forebygges ved å gjøre noen grep med kostholdet.

En vesentlig forskjell mellom migrene og vanlig hodepine (les spenningshodepine) er at migrene kommer som anfall, og utløses av én eller flere triggere. Migrenetriggerne spenner over et bredt register.  Menstruasjon, vær-omslag, høydeforskjeller, skarpt lys, søvnproblemer, stress, lukter, oster, koffein, nitrater eller søtstoffet aspartam er bare  noen av de utfordringer migrenepasienter må være obs på. Noen kvinner opplever f eks at de lettere blir syke på en fredag enn ellers i uken. Det vil si, at anfallet gjerne kommer når hun har roet seg ned etter en uke med jobb og stress, tatt et glass rødvin og kanskje et stykke ost.

• Denne reaksjonen må ikke forveksles med allergi eller intoleranse, for det skjer ikke hver gang hun drikker et glass vin, eller spiser en bit lagret ost, poengterer Lindberg. Hver migrenepasient har sitt eget hodepinemønster. Det er det som gjør lidelsen så komplisert.

Forskerne vet at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen påvirker migreneanfallene, men kan ikke forklare hvorfor. At østrogennivået synker noen dager før menstruasjonen, ser ut til å kunne utløse migrene. Sannsynligvis skyldes det en irritasjon av blodkarene i hjernen.

Forløpet i et migreneanfall starter med en trigger. Når hjernen oppfatter denne triggeren, settes det i gang en kjedereaksjon. Hodepinen vil utvikle seg i løpet av to timer – eller to dager. Det starter med at blodkarene i hjernen begynner å svelle ut. Dette gjør igjen at de omkringliggende nervetrådene utløser kjemikalier som forårsaker smerte og inflammasjon. Da er en ond sirkel i gang. Inflammasjonen får blodkarene til å utvide seg ytterligere, og smerten forsterkes. Når denne kjedereaksjonen har pågått en time eller to, vil den komme opp på et nytt nivå, som kalles  hjerne-aktivering. På dette punktet begynner kjedereaksjonen av smerte å spre seg langs nervebanene gjennom hodet, til nakken og nedover ryggraden. Cellene i smertenervene har låst seg fast i en ”på”-posisjon. Den minste berøring eller bevegelsen gjør ulidelig vondt. Hvert pulsslag i hjernen forårsaker smerte. Du kjenner deg kvalm, du kaster opp og du kan få diaré. Fargen forsvinner fra ansiktet.

Det finnes et velutviklet batteri av medikamenter som i betydelig grad kan hjelpe dem som lider av migrene. I følge dr Lindberg er det ofte helt nødvendig å ty til medisiner. Mange pasienter har fått langt bedre livskvalitet etter å ha blitt satt på riktig medisinering.  Men, som han sier: – Migrenemedisin kan bare dempe symptomene, ikke gjøre noe med årsakene.

Gjennom erfaring fra egen praksis, og ved å være oppdatert på internasjonal forskning, mener Fedon Lindberg at justeringer i forhold til kosthold og livsstil kan få positive konsekvenser for mange hodepine- og migrenepasienter. Han påpeker at noe så ”banalt” som at moderne livsstil, med stress og skadelige miljøgifter, lett kan tappe kroppen for det viktige mineralet magnesium.

• Magnesiummangel er nesten alltid involvert i hodepine, forteller dr Lindberg, og baserer seg på at en rekke studier har vist at dette kan forebygge migrene og hodepine. – Så sant du har normal nyrefunksjon, kan du forsøke et tilskudd av magnesium. Anbefalt dose er opptil 500-600 mg før du går til sengs om kvelden. Det siste fordi magnesium også virker beroligende og kan ha søvndyssende effekt. Noen kan ha glede av å ta ekstra 600 mg om morgenen også.
• Magnesium må tas over tid for at det skal hjelpe, understreker Lindberg videre. Det kan ta opptil flere uker før effekten viser seg. Mange pasienter gir opp for tidlig.

Tilskudd av Vitamin B2 (riboflavin) kan også forebygge migrene. Det er helt trygt å ta en ganske stor dose på 400 mg daglig.

Et annet kosttilskudd som det forskes på i forhold til migrene, er koenzymet Q10. Dette er et vitaminlignende stoff som finnes i alle kroppens celler, og har avgjørende betydning for den energiomsetning som finner sted i cellenes ”kraftstasjon”, mitokondriene. Kroppen produserer selv Q10, men denne aktiviteten avtar med årene. Forskere arbeider nå med å vise at Q10 kan ha positiv effekt på migrenepasienter. En studie som ble offentliggjort i 2005 konkluderte f eks med at Q10-behandling av migrene reduserte hyppigheten i anfallene og dagene det varte. Virkningen kom da forsøkspersonene i gjennomsnitt hadde fått Q10 i tre måneder.

Hvorfor Q10 kan hjelpe en del migrenepasienter, vet forskerne ennå ikke. Derimot er det mye som tyder på at det er klare sammenhenger mellom migrene og noen av de andre sykdommene Q10 gis som behandling for. Man vet at migrenepasienter har større risiko for å utvikle hjerte- og karlidelser. I land som USA og Canada er det vanlig å foreskrive Q10 som tilskudd til pasienter som går på betablokker og/eller kolesterolsenkende medisin.

• Fordi Q10 kan ha så mange positive helseffekter, kan det med stor fordel forsøkes, gjerne en dose på 100 mg daglig, mener dr Lindberg.

Et av de viktigste elementene i det Fedon Lindberg kaller ”et hodevennlig kosthold”, er essensielle fettsyrer, altså omega-3 og omega-6. Dette er fettsyrer som kroppen ikke kan lage selv, men må få tilført gjennom kosten. For å skape god balanse mellom de to essensielle fettsyrene, er valget av fettkilder i kosten er ekstremt viktig. For mye omega 6 (soyaolje, solsikkeolje, maisolje, margariner laget på disse oljene, kornvarer, frø og nøtter) og for lite omega 3 (fet fisk, tran, valnøtter, linfrø, rapsolje) fører til at det dannes mer av såkalte prostaglandinger (eikosanoidtyper) som gir mer migrene og hodepine.

• 60 prosent av hjernens tørrvekt er fett, og halvparten av dette er omega-3. Essensielle fettsyrer er byggestener for alle cellemembranene i kroppen, forklarer dr Lindberg. Han viser til en studie der tenåringer med migrene fikk fiske- og olivenoljetilskudd. Av dem som fikk fiskeolje, opplevde 87 prosent sjeldnere anfall, og 74 prosent rapporterte at anfallene de fikk var mildere enn ellers. Studien viste at også olivenolje er et godt middel mot migrene. De som tok olivenolje, fikk vesentlig sjeldnere anfall, og kortere og mildere anfall når de først kom.

–  En annen migrenestudie viser at med riktig balanse mellom omega-3 og omega-6, ble    hele 22 prosent anfallsfrie, mens 90 prosent fikk mindre kvalme og oppkast som følge av migrene. Dette viser hvor viktig fettsammensetningen i maten er for hodepine og migrene, sier han.

Fedons råd om fett:

• Spis minst 100 gram fet fisk fire ganger i uken, eller ta tilskudd av omega-3.
• Reduser inntaket av olje fra mais, solsikke, soya og margariner produsert med utgansgpunkt i slike oljer. Disse inneholder for mye omega-6, og gir en skjev balanse mellom omega-3 og omega-6.
• Spis en håndfull nøtter og hele frø hver dag.
• Bruk kaldpresset olivenolje eller rapsolje som matolje.

En annen kosthold-sammenheng som trer tydelig frem, er koblingen mellom diabetes 2 og migrene. Selv om du ikke har utviklet diabetes 2, er det nyttig å ha et bevisst forhold til inntaket av karbohydrater.

• Man har lenge mistenkt at migrene henger sammen med blodsukker og insulin. I en studie testet man blodsukkeret hos en gruppe mennesker, og det viste seg at det var høyere hos dem som hadde migreneanfall, forteller Lindberg. Han sier videre: –Det har dessuten vist seg at personer med insulinresistens, og dermed forhøyet produksjon av insulin, oftere har migrene. Om lag åtte av ti av dem som har diabetes type 2 er plaget med hodepine. Av disse har nærmere 75 prosent migrene. Og bortimot 40 prosent har fått migrene etter at de fikk diabetes.

Lindberg dette viser at insulin og blodsukker har en sammenheng med migrene. Nøkkelen til bedring er å sikre et stabilt blodsukker, og dermed en jevn produksjon av insulin. Det gjør man ved å sørge for et kosthold med lite raske karbohydrater, det vil si kutte ned på sukker, hvitt mel, ris, pasta, poteter og fine bakevarer.

Spiser man denne typen karbohydrater, vil nemlig blodsukkeret stige svært raskt. Dermed produserer kroppen store mengder insulin for at cellene skal kunne ta opp blodsukkeret. Etter en time eller to vil blodsukkeret dumpe ned, og da oppstår trangen til å spise mer karbohydrater for å få opp blodsukkeret igjen. Som en følge vil kroppen ha en økt produksjon av insulin. Kombinert med svingende blodsukker fremmer dette ofte hodepine og migrene.

Fedons råd om karbohydrater:

• Spis karbohydrater som gir langsom stigning i blodsukkeret: Grønnsaker, frukt, belgfrukter, bær og hele gryn.
• Øk inntaket av proteiner.
• Unngå/kutt drastisk ned på sukker, hvitt mel, ris, pasta, poteter og fine bakevarer.

Hodepine kan ofte være relatert til problemer i kroppens avgiftningssystem, fortsetter dr Lindberg.  Det er store genetiske forskjeller på kroppers evne til å kvitte seg med avfall. Mange får en opphopning av ulike typer miljøavfall i kroppen, noe som igjen kan være medvirkende årsak til murring i hodet. Hvis du ofte har hodepine, kan du for eksempel tenke over om du har mange amalganfyllinger i tennene. Mange reagerer på kvikksølvet i amalgam. Det kan være meget fornuftig å bli testet for tungmetallbelastning. Dette kan best gjøres gjennom en blodprøve som tas inne i røde blodlegemer, ikke i serum eller i urin. Slike prøver må sendes til analyse i utlandet.

Dr Lindberg forklarer videre at kvinner i fruktbar alder, utsettes for en regelmessig toksisk belastning i forbindelse med menstruasjonen. Hvis ikke det forhøyede nivået av østrogene skilles ut på normal måte, vil det kunne oppstå en ubalanse mellom østrogener og progesteron. Dette vil for mange øke risikoen for hodepine og på sikt for brystkreft og livsmorhalskreft.

Fedons råd om avgiftning:

• Rikelig med rå grønnsaker er bra for mage- og tarmsystemet.
• Algetilskudd som chlorella og spirulina er viktig for å fjerne tungmetaller via avføringen.
• Den som har problemer med treg avføring, kan forsøke loppeskallfrø som et naturlig hjelpemiddel. Det fås kjøpt i helsekostbutikker under navnet fiberhusk.
• Man kan styrke leverens avgiftning gjennom daglig å spise myseprotein (kesam, yoghurt, Skyr, cottage cheese) og i det hele tatt nok protein av høy kvalitet. Svovelholdige matvarer, slik som i løk og kålfamilien er viktig. Det smme er selenrik mat, som fisk , skalldyr og paranøtter.

Tips for å unngå migrene:

Vær oppmerksom på hva du spiser og drikker. Før dagbok og skriv ned hva du spiste eller drakk før hodepinen meldte seg. Finner du et mønster, bruker du eliminasjonsmetoden og kutter bevisst ut matvarene du mistenker å påvirke migreneanfallene. Gjennom enkle blodprøver kan du få testet deg for matintoleranse. Slike prøver er ikke dekket av det offentlige. Den enkleste koster rundt 300 kr  (da får man bare svar om man har eller ikke har matintoleranse, så koster det mer å finne ut presis hva man ikke tåler) og kan for mange være investeringen verdt. Prøven dekkes ikke av folketrygden. Forksning har nylig bekreftet at matintoleranse kan trigge migrene.

Spis regelmessig. Å hoppe over måltider kan for mange være en migrene-trigger. God væskebalanse spiller også en rolle. Drikk rikelig med vann.

Se opp for koffein. For mye koffein (i alle typer mat og drikke) kan forårsake migrene. Vær også oppmerksom på den motsatte effekten: det å kutte helt ned på koffein kan også gi hodepine hos noen.

Vær forsiktig med trening. Til tross for legenes råd om at regelmessig mosjon er det beste du kan gi kroppen din, bør du være klar over at trening også kan utløse migrene. Er du blant dem som ser en slik sammenheng, kan den være en idé å ta et betennelsesdempende medikament for å forebygge treningsmigrene. Før du tyr til dette, bør du ha forsøkt magnesium og vitamin B12.

Sørg for tilstrekkelig med søvn. Endringer i søvnmønster, og ikke minst for lite søvn, kan forårsake migrene hos mange. Å være overtrøtt er en vanlig trigger.

Lær deg å takle stress. Følelsesmessige påkjenninger og alle typer stress er vanlige triggere. Hyppige hodepiner forekommer også blant mennesker som ikke klarer å håndtere følelser normalt. Frustrasjoner, sorg og sinne kan sette seg i hodet. Angst, bekymring, slitenhet – eller opphisselse, kan forsterke migrenen. Det finnes mange metoder for å lære seg å takle stress bedre – som kognitiv terapi, yoga og andre typer avspenningsøvelser/”mindfulness”.

Fakta om migrene og hodepine:

• Migrene er en hodepine som kjennetegnes ved at den opptrer i anfall. Det er en nevrologisk sykdom. Årsaken er ennå ikke klarlagt, men man vet at sykdommen går igjen i familier. Migrene kan variere fra pasient til pasient. For noen kan det begrense seg til to anfall i året mens de mest plagede kan få flere anfall i uken. Ved siden av de dunkende hodesmertene kan migrene bestå av kvalme, lys- og lydømfintlighet, muskelsmerter og depresjon. Smertene forsterkes ved bevegelse.
• 10 prosent av befolkningen lider av migrene. Kvinner i yrkesaktiv alder peker seg ut som den klart største gruppen. En fjerdedel av disse opplever jevnlige migreneanfall, og kvinner i 40-årsalderen topper kurven.

• Ved spenningshodepine er smerten mild til moderat, og forsterkes vanligvis ikke av fysiske anstrengelser. Smerten er jevnt pressende/klemmende. Den kan kjennes i begge sider av hodet, enten i tinningene og eller fra midt på hodet og utstrålende mot nakke.

Mat som trigger hodepine/migrene:

• Sjokolade, rødvin, kaffein, MSG (monosodium glutamat, smaksforsterker i ferdigmat), søtstoffet aspartam, spekemat, lagret ost, nøtter, alkohol, iskrem, sitrusfrukter, ananas, bananer, rosiner, plommer, hermetisk fiken, avokado, løk, surkål, noen typer gjærbakst.

Mat som kan lindre eller forebygge:

• Fet fisk og fiskeolje, tran og tilskudd av omega 3 av god kvalitet.
• Mat som gir liten blodsukkerbelastning (grønnsaker, belgfrukter, bær, de fleste frukter, hele gryn)
• Olivenolje
• Ingefær og hvitløk, som begge har betennelsesdempende effekt.

Enkle hodepineråd:

• Frisk luft og påfyll av oksygen er et kjerriningråd som virker, mener dr Lindberg. Det beste rådet for en hodepine som skyldes for mye vin dagen før, er rett og slett å gå en tur.
• Mange oppsøker alternativ behandling for å få lindring for den spenningen som forårsaker hodepine. Akupunktur kan ha god effekt for mange. Enkel selvhjelp når hodepinen murrer, kan være å trykke på et punkt mellom tommel og pekefinger. Punktet er gjerne ømt når hodet er vondt. Dette er en form for soneterapi (eller kjerringråd) som du kan forsøke før du tyr til smertestillende medikamenter.