Mange kvinner gruer seg til de plagene som klimateriet kan by på. Det er det i følge dr Fedon Lindberg ingen grunn til. Med planlegging kan overgangen bli vesentlig lettere, lover han.
Dette er en artikkel skrevet av journalist Tone Solberg for Tara på bakgrunn av intervju og faglig stoff gitt av Dr. Fedon Lindberg.
Nøkkelen til en overgangsalder fri for hetetokter og dårlig nattesøvn, er en sunn livsstil og et kosthold som fremmer hormonbalanse, utvalgte kosttilskudd, samt preparater som kalles bioidentiske hormonerstattere. Dette er hormonelt aktive substanser som har nøyaktig lik molekylstruktur som de naturlige, som kroppen selv produserer. Behandling med bioidentiske hormonerstattere befinner seg i startgropen i Norge, men er kommet atskillig lenger i Japan, USA og europeiske land som Tyskland og Storbritannia. Mye tyder på at bioidentiske hormonerstattere ikke bare kan lette kvinnens klimaterium, men også bidra til mer vitalitet og mindre sykdom i årene etter menopausen.
Dr Lindberg forklarer:
- For å nytte av en slik behandling må kvinnen få målt hormonsammensetningen i blodet mens hun fortsatt har regelmessig menstruasjon. Hormonnivået varierer fra kvinne til kvinne. Prøvene kan tas av blod, spytt eller urin Ved å bruke spyttprøver, kan man måle kjønnshormonene (østrogener og progesteron) hver dag under en hel menstruasjonssyklus. Hensikten er å kartlegge den enkelte kvinnes hormonbalanse, for deretter å skreddersy en individuell behandling med bioidentiske hormonerstattere, når hun kommer i klimakteriet. Ved å planlegge klimakteriet, vet man nøyaktig hvilken dose som må til for å lette overgangen. Foreløbig må disse spesialbestilles fra apotek i utlandet som lager slike skreddersydde bioidentiske hormonpreparater og legeresept må til. Etter hvert som flere norske leger åpner for bruk av metodene, vil norske apotek kunne følge etter, spår dr Lindberg, som også understreker at bioidentiske hormonerstattere gis i små mengder, aldri mer enn kroppen selv ville ha laget og som oftest i form av krem eller gel.
- I pilleform går hormontilskuddet først via leveren, hvor en vesentlig andel påvirker leverens funksjon og deretter blir avgiftet. Dette krever større doser enn kroppen selv lager i eggestokkene i fertil alder, og kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Som krem tas hormonerstatteren lett opp fra huden, og går via lymfesystemet ut i blodbanen. Dette er en måte som etterligner det som naturlig skjer i kroppen.
Hormonbalanse er nemlig alfa-omega for en planlagt og problemfri overgangsalder. Frem til 2002 var den gjengse oppfatning blant både leger og legemiddelindustrien at syntetisk østrogen i pilleform ville fordrive plagene og samtidig redusere risiko for hjertesykdom og benskjørhet. Den 11. juli offentliggjorde Dagbladet en amerikansk sjokkrapport som kunne tolkes til at 115 000 norske kvinner var i faresonen for å få blodpropp, slag og brystkreft fordi de tok hormontilskudd, såkalt HRT (hormone replacement therapy). Studien fra The Woman’s Health Initiative (WHI) fikk kvinner over hele den vestlige verden til å slutte med østrogen – på dagen. Flere studier i ettertid har bekreftet at syntetisk hormonsubstitusjon øker risiko for hjertesykdom. I forveien visste man at de også øker risiko for brystkreft og kreft i underlivet.
De har heller ikke startet igjen, noe dr Lindberg ikke ser noen grunn til:
- Syntetisk hormontilskudd bør benyttes bare til kvinner som er spesielt plaget, og da i en begrenset periode, konstaterer han. Uansett vil bioidentiske hormonerstattere være et bedre valg.
Noe av det som skjer i kvinnens overgangsalder er endringer i hormonproduksjonen, og da særlig av østrogen og progesteron. Når østrogenverdiene faller under et visst nivå, stanser den vanlige menstruasjonsyklusen og kvinnen går over i menopausen. Derfor har det vært vanlig oppfatning blant leger at mangel på østrogen er skyld i de fleste problemer i forbindelse med overgangsalderen.
Også i årene før menopausen skjer det mye i kvinnekroppen. Denne perioden kalles pre-menopause, og kan for noen kvinner starte allerede i slutten av 20-årene. Den kan gi seg utslag i hovne, ømme bryster før mens, PMS-plager og vektøkning.
- Østrogenfallet har fått så mye oppmerksomhet at progesteronets rolle ikke blir tillagt tilstrekkelig vekt, sier dr Lindberg. I klimakteriet og menopausen opphører nemlig kroppens egen produksjon av progesteron. Fettvevet vil derimot fortsette å produsere østrogen ved å omdanne testosteron, som kvinners binyrer produserer, til østrogen. Dette, kombinert med en uheldig avgiftning av østrogen i leveren, forklarer årsaken til økt risiko for brystkreft og livmorhalskreft hos overvektige kvinner. Før klimateriet kan nettopp overskuddet av østrogen ift progesteron gi PMS-plager. At østrogenet får virke fritt, uten å bli balansert av progesteron, bidrar gjerne til ytterligere vektproblemer.
I følge Fedon Lindberg er det også andre årsaker til at hormonell ubalanse er et økende problem for Vestens kvinner. Dette fordi de færreste har tenkt over hvilken lumsk rolle de såkalte østrogen-hermerne (xeno-østrogener) spiller. Østrogen-hermerne finnes i en en rekke kjemikalier som er en del av den moderne hverdagen, i alt fra plast til vaskemidler og de sprayene som påføres maten for at den skal holde seg lenger. Tungmetaller som kvikksølv og flere medikamenter er også østrogenhermere.. Parabener som inngår i en rekke kosmetiske produkter har østrogenlignende effekt. Som dr Lindberg lakonisk fastslår: – Når en kvinne er ferdig sminket, har hun tilført huden rundt 400 kjemiske stoffer. Det er nesten ufattelig at myndighetene ikke har et strengere lovverk for kosmetiske produkter, slik tilfellet er for mat og kosttilskudd. Kjemikalier opptas jo mye lettere fra huden enn fra tarmen!
For å unngå/begrense omgangen med disse skadelige østrogen-hermerne, gir han følgende råd:
- Velg ublekede alternativ når du kjøper kaffefilter, teposer, toalettpapir, tamponger osv.
- I stedet for å oppbevare- og ikke minst varme opp- maten i plast, bør du velge glass, keramikk eller papir. Det finnes også plastfilm uten PVC å få kjøpt.
- Syntetiske hormonpreparater som p-piller og HRT bør bare benyttes dersom det er absolutt nødvendig. Disse inneholder syntetisk østrogen og gestagener (tilsvarer progesteron) som er kjemisk forskjellig fra hormonene kroppen selv lager. Disse skylles ut via nyrene og urinen i naturen, og blir senere opptatt og lagret i mat. De gjenfinnes også i drikkevann.
- Invester i et godt vannfilter i hjemmet slik at drikkevannet og vannet du dusjer med eller bader i renses for kjemikalier og hormonhermere.
- Velg økologisk mat og økologiske rengjøringsmidler i den grad det lar seg gjøre.
Gode nyheter er at det finnes både matvarer og naturpreparater som kan hjelpe kroppen å balansere østrogenoverskuddet ift progesteron. Blant annet har det vist seg at enkelte planter inneholder substanser som kan bidra til bedre hormonbalanse i kvinnekroppen. Særlig virkningsfulle er såkalte phytoøstrogener, eller planteøstrogener, fra soyabønnen og lignaner i eksempelvis sesamfrø eller linfrø. Phyto-østrogener kan virke positivt på to områder. Generelt vil de bidra til å blokkere virkningen av overskuddsøstrogen ved at de binder seg til de samme mottaksaparater i cellene som østrogen. Tatt som tilskudd gjennom menopausen, vil de også fungere som en mildere form for østrogen og derigjennom dempe plager som hetetokter og humørsvigninger.
Blant bioidentiske hormonerstattere er disse verdt å merke seg:
Østriol er den ene av østrogenets tre naturlige hovedtyper. Det er også et bioidentisk østrogen som benyttes av norske leger, både i form av krem, vagitorier og tabletter. Det vanligste produktet som inneholder østriol, er Ovesterin.
Tilskudd av østriol har vist seg å ha helsemessig gunstig effekt på flere områder for kvinner i overgansalderen. I følge japanske studier kan det bioidentiske østrogenet minske risikoen for hjerte- og karsykdommer, som for kvinner øker betydelig etter klimakteriet. Østriol øker også tettheten i beinmassen, noe som reduserer muligheten for å utvikle osteoporose. Også stress-inkontinens og tørre slimhinner i skjeden påvirkes positivt av østriol. Tilsatt i hudkrem, kan østriol virke glattende på huden i ansiktet.
Progesteron er særlig viktig for å motvirke østrogen-overskuddet i aldrende kvinner. Ikke bare vil tilskudd av progesteron dempe plagene rundt klimakteriet. Det har også gunstig effekt på kvinnens psykiske helse. Et omfattende studie ved Mayo-klinikken i USA viste at kvinner som fikk bioidentisk progesteron reduserte søvnproblemer med 30 pst, tilløp til angst ble halvert og lettere depresjon gikk ned med 60 pst. Flere av kvinner meldte at de fungerte bedre seksuelt (30 pst) og hele 80 pst sa jeg jevnt over fornøyd etter å ha tilført kroppen bioidentisk progesteron. Progesteron virker også positivt på hukommelsen. Det er lite kjent at hjernen faktisk normalt produserer progesteron selv. Derfor kalles også progesteron for nevrohormon.
DHEA er et naturlig forekommende steroidhormon, slik også østrogen, testosteron og progesteron, men også stresshormonet kortisol er. DHEA produseres i binyrene –og i mindre grad også i hjernen- og forenklet sett kan en se DHEA som et forstadie til kjønnshormoner som østrogen og testosteron og stresshormoner. Langvarig lavdosert tilskudd av DHEA har vist seg å kunne styrke immunforsvaret, gi bedre humør, mer energi og en generell følelse av velvære. DHEA i ren form regnes som medikament i Norge og EU og kan fås på spesialresept fra lege. Det er også den tryggeste måten å ta DHEA, fordi da kan man ta blodprøve både før og etter tilskudd. Vill jamsrot inneholder diosgenin, et naturlig virkestoff som positivt påvirker kroppens egen produksjon av DHEA og progesteron. Imidlertid er effekten mye mindre forutsigbar, enn å bruke tilskudd av DHEA eller progesteron.
Se opp for!
Risikoen for sykdommer øker med årene – og særlig disse:
Risikoen for at en kvinne utvikler hjerte- og karsykdommer vil etter klimakteriet stige gradvis, men fort, til den ligger på samme nivå som for jevnaldrende menn. Det skjer i løpet av ti år etter menopausen. En rekke negative endringer i hjertehelsen trigges gjennom overgangsalderen. Blant annet får mange kvinner problemer med forhøyet blodtrykk, økt blodsukker og unormale blodfettstoffer.
Forskningen har i lang tid vist at det er en nær sammenheng mellom endret hormonnivå og osteoporose (beinskjørhet). Denne endringen starter allerede når kvinnen er i slutten av 20-årene. Mangel på østrogen resulterer i økt produksjon av betennelseshissende cytokiner. Inflammasjon kan igjen føre til beinbrudd. I og med at syntetisk hormontilskudd har vist å øke risiko for hjerte- og karsykdommer og kreft i bryst og underliv, er det ikke lurt å forebygge osteoporose på denne måten. Sørg for å ha optimalt nivå av D vitamin i blod (100-120 nmol/l), spis bl.a. yoghurt, ost, sesamfrø for kalsium, evt. ta tilskudd av kalsium, magnesium, sørg for stort inntak av grønnsaker og evt. ta tilskudd av vitamin K2, sørg for nok protein i kosten, unngå mye brus og lettbrus (de er rik på fosfat, men ikke på kalsium og avkalker skjelettet) tren styrke regelmessig og sørg for nok søvn og mindre stress.
Fallet i homoner assosieres også med nevrologiske sykdommer og økt risiko for Alzheimers og andre demenssykdommer. Hva kan anbefales her, artikkelen fra LifeExtension anbefaler bl a DHEA? Her vil både B12, folat, lavglykemisk kost, bra omega 3-6 balanse, nok protein være viktig, i tillegg til DHEA og pregnenolon (som er morhormon til DHEA og som er enda viktigere nevrohormon, se
http://www.lef.org/magazine/mag2004/jun2004_report_preg_02.htm?source=search&key=pregnenolone
Hormonvennlig diett
Også kroppens hormonbalanse kan i betydelig grad påvirkes gjennom den maten vi spiser og de eventuelle kosttilskudd vi tar.
Ved siden av å spise mat som er rik på planteøstrogener og essensielle fettsyrer (med særlig vekt på omega 3), er det viktig å få i seg mat med høyt fiberinnhold. Dette inkluderer bønner, linser, hvete, brun ris, rå grønnsaker og frukt. Fibrene vil binde til seg uønsket østrogen og hjelpe kroppen å kvitte seg med det.
Vannløselig fiber er også prebiotisk, dvs. fremmer en sunn tarmflora. Kombinert med sunne tarmbakterier (probiotika), være seg fra fermentert mat slik som surmelk, yoghurt, surkål bidrar det til at østrogener som skilles ut via gallen til tarmen ikke tas opp i blod på nytt og øker blodnivået.
Grønnsaker som kål, grønnkål, brokkoli og rosenkål inneholder substanser som kalles glukosinolater . Glukosinolater er svovelholdige forbindelser vi finner mye av i kålplanter. Disse svovelholdige forbindelsene kan øke produksjonen av såkalte fase-2-enzymer som hjelper leveren i avgiftningen av fremmedstoffer og skadelige forbindelser som kan øke risikoen for sykdom. Rosenkål og grønnkål har spesielt høy konsentrasjonen av glukosinolater.Disse plantekjemikaliene er meget nyttige for leverens avgiftning av østrogen. Hvordan leveren avgifter østrogen er for øvrig mulig å måle gjennom urinprøve. Det forteller bl.a. om man har økt eller redusert risiko for brystkreft og kreft i underlivet, slik at man kan forebygge.
Også alkohol kan påvirke østrogenbalansen i kroppen på uheldig måte. Måtehold er derfor viktig.
Ellers kan du vurdere følgende tips til en hormonvennlig diett:
- Spis minst fire porsjoner med soyaprodukter i løpet av en uke. 120 gram tofu, 1 kopp sojamelk, 100ml soyabønner, 200ml soyayoghurt 80ml ristede soyabønner (finnes som soyanøtter på helsekost). Flere lavkarbobrød inneholder også soyamel og soyaprotein, en fin mate å innta soya daglig. Spis rikelig med matvarer som inneholder essensielle fettsyrer, og særlig omega 3: fet fisk, valnøtter og linfrø.
- Drikk filtrert vann. Unngå vann og annen drikke fra plastflaske.
- Innta minimalt av sukkerholdig mat og drikke.
- Reduser inntaket av animalsk fett, også fra meierivarer som melk, ost og fløte.
- Mange har glede av kosttilskudd som inneholder phyto-østrogener. Det finnes en rekke produkter å få kjøpt i helsekostforretninger. (Bør vel si mer om dette?) . Har du for lite fisk i kostholdet, bør du ta daglig tilskudd av Omega 3. B-vitaminer og protein, særlig myseprotein, er viktige for kroppens avgiftningsprosess (metylering). Pass også på å få i deg tilstrekkelig av fettløselige vitaminene A, C, D, E og K.
Fakta om overgangalderen
- Det som på norsk omtales som overgangsalderen er egentlig et upresist begrep, fastholder dr Lindberg. Klimakteriet er mer presist om den tiden det tar fra menstruasjonen begynner å bli uregelmessig til den opphører helt. Menopause er satt sammen av de greske ordene meno, måned og pause, som betyr stans.
- Alle pikebarn fødes med et gitt antall follikler, dvs anlegg til egg, nærmere en million av dem. I puberteten er det rundt 400 000 tilbake av disse. Av dem vil 350-400 modne til fruktbare egg i løpet av livet. Klimakteriet inntrer når eggstokkene er i ferd med å tømmes for follikler.
- Det første tegn på klimakteriet kan være sviktende eggløsning. Uten eggløsning blir det ikke dannet progesteron, hormonet som demper vekst av livmorslimhinnen (som stimuleres av østrogen) og regulerer blødningen. Det fører til uregelmessige blødninger, som er det første signalet om at du er på vei inn i klimakteriet . Østrogen blir produsert når egget modnes. Mangel på østrogen og ubalanse mellom østrogen og progesteron fører til hetetokter. Fordi østrogennivået kan svinge fra måned til måned, kan hetetoktene komme og gå i en periode.
- Rundt 80 pst vil oppleve hetetokter før menstruasjonen opphører helt. De resterende tyve prosent merker lite eller ingenting. Årsaken til dette kan ikke forklares. På samme måte som noen kvinner ikke blir kvalme under graviditet eller ikke plages av PMS, slipper noen unna hetetokter. Hvordan kroppen oppfører seg i overgangsalderen, kan være arvelig betinget. Plagene kan også forverre seg dersom man psykisk eller fysisk er i dårlig form. Stress kan absolutt påvirke den ubehagelige opplevelsen både av PMS og av selve klimakteriet. Progesteron, østrogen og stresshormonet adrenalin, utvikles fra samme morhormoner i binyrene etter klimakteriet. Stress kan dytte hormonbalansen av sporet fordi stressnivået fører til at binyrene produsere mer stresshormoner på bekostning av kjønnshormoner. Det er også årsaken til at stress virker meget negativ på seksuallyst. Overgangsalderen begynner vanligvis omkring 45-50 årsalderen. Menopausen er tilbakelagt når kvinnen har vært uten menstruasjon i et år. Gjennomsnittalderen er 52 år. For røykere er den to år tidligere.
