Lyst til å nyte godt av effektene et lavglykemisk kosthold gir? Men så ødelegger søthungeren for deg slik at du «sprekker»? Ikke fortvil, søthunger har mer med kroppens fysiologi enn med viljestyrke å gjøre.
Søthunger kan beskrives som en sterk trang til å spise eller drikke noe som er søtt. Ofte kan denne trangen også gjelde andre karbohydratholdige matvarer som du av erfaring vet gir deg det samme energiløftet, eller får deg til å føle deg vel. Andre stoffer som ikke inneholder karbohydrater, som eksempelvis koffein og alkohol, kan gi de samme behagelige effektene. Både søtsaker, koffein og alkohol kan føre til at du stadig får lyst på mer av slike akutte søthungerdempere. Du kan dermed havne i en avhengighetssirkel det er vanskelig å bryte ut av.
Du kan styre søthungeren selv
Selv om det kan virke vanskelig å kutte ned på matvarer som fungerer som en redning fra søthungeren, er det viktig å huske på at du kan styre dette suget selv. Hvis du spiser mindre mengder såkalte høyglykemiske matvarer som søtsaker og brus, fint brød, kaker, pasta og poteter i en periode, vil du ganske sikkert oppleve at du slett ikke har noe stort behov for søtt lenger.
Spis minst hver 3.-4. time
For at du skal klare å la vær å kaste deg over sjokoladehyllen når du får kick på noe søtt, må du vite hvordan du kan unngå å få slike «kick». Kanskje hjelper det å spise litt oftere? Ikke la det gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid. En klassisk «slanketanke» er at jo mindre jeg spiser, jo flinkere er jeg. Hvis du hopper over måltider, øker imidlertid bare sannsynligheten for at du griper til noe som gir deg rask energitilførsel neste gang du spiser. Kroppen er smart, og vet at det som fungerer best i en slik situasjon er noen «raske» karbohydrater. Kroppen er utrolig god til å vite hva som fungerer best, og setter alle kluter til for at du skal velge noe annet enn den salaten du hadde planlagt å spise!
Forsøk å finne ut hvorfor søt-trangen kommer
For ikke å falle tilbake til gamle vaner kan det hende at du bør unngå søtsaker og høyglykemiske karbohydrater fullstendig i en kortere eller lengre periode. Selv om en liten sjokoladebit et par ganger i uken ikke setter i gang kraftige fysiologiske prosesser, kan den lokke fram minner om de behagelige effektene av søtt, nemlig energikick, søthungerdemping og til og med trøst. Dette kan i neste omgang gjøre at du får lyst på mer, slik at den ene uskyldige sjokoladebiten du startet med blir til en hel sjokolade. På den annen side vil det å aldri kunne unne seg søtt gjøre at du går lei kostholdet og gir opp. Her er det viktig at du finner ut hva som passer best for deg. Hvis du har prøvd lavglykemisk kost en stund og fortsatt har en sterk trang til å spise mye søtt, bør du stoppe opp og tenke. Hvorfor har jeg lyst på dette? Forsøker jeg å fornekte at det er noe som plager meg? Føler jeg meg egentlig såret eller nedfor? Er søtsakene trøstemat for meg? Denne fremgangsmåten kan gjøre at du blir mer bevisst dine egne følelser slik at du lettere kan skille hva som er følelsesmessige aspekter ved spisingen, og hva som representerer den «biologiske» trangen til denne maten.
Få kontroll på triggerne
En psykolog eller adferdsterapeut kan kanskje hjelpe deg med å finne ut av de følelsesmessige årsakene til søttrangen. Den «biologiske» trangen kan du imidlertid få kontroll på ved å følge disse rådene
1. Spis ofte.
Jo lengre du lar det gå mellom måltidene, desto sterkere beskjed vil kroppen gi om at du må spise noe som gir deg et energikick.
2. Spis mat som holder deg mett og gir deg jevn energi.
Mat som gir høy blodsukkerstigning kan føre til at blodsukkeret faller raskt igjen 2-3 timer etter at du har spist. Dette gjør deg sulten. Spis derfor hovedsakelig mat med lav glykemisk indeks, men sørg for at du samtidig ikke spiser mat som er for energifattig, – det gjør bare at du blir «mett i magen» og ikke «i hodet». Linser, pumpernickelbrød, nøtter, kjøtt og fisk er eksempler på mat som gir liten innvirkning på blodsukkeret men som samtidig innholder mye energi.
3. Ikke kutt ned på fett og protein i kosten, det gjør at du må øke karbohydratmengden.
Det er feil at mye fett i kosten fører til overvekt. Hvis du får en god del av energien din fra fett vil det tvert i mot hjelpe deg til å kontrollere matinntaket. Et tilstrekkelig proteininntak vil også kunne bedre appetittkontrollen.
4. Få nok søvn og unngå for mye stress.
Hvis du får nok tid til å hvile og hente deg inn mellom slagene, vil behovet for søtsaker dempes.
5. Unngå store måltider.
Store måltider spiser man gjerne etter en lang og stressende arbeidsdag hvor man ikke har fått tid til å spise stort. Stresshormomene kan ha lagt en demper på sultfølelsen i løpet av dagen. Etter måltidet vil disse hormonene være tilbake i normale nivåer igjen. Sammen med den store insulinutskillelsen etter måltidet vil fallet i stresshormoner gjøre at du blir fysen på noe søtt selv om du nettopp har spist en stor middag.
6. Begrens inntaket av koffeinholdige drikker, fruktjuice og alkohol.
Når den behaglige effekten av disse drikkene er over etter noen timer, kan du oppleve at du får søthunger.
7. Spis «gal» mat ETTER riktige måltider.
Ikke spis høyglykemiske karbohydrater på tom mage. Hvis du spiser raskt opptakelige karbohydrater de første timene etter et lavglykemisk måltid vil effekten av de «gale» karbohydratene ikke gi særlig negative effekter.
Hilsen Fedon
