Glykemisk indeks eller GI, er en metode som rangerer matvarer som inneholder karbohydrater, også kalt kullhydrater, avhengig av hvilken effekt disse har på blodsukkeret og derigjennom på vår helse og vekt.
Sånt sett er glykemisk indeks kun aktuelt å anvende på matvarer som inneholder karbohydrater. Matvarer som nesten utelukkende inneholder protein og fett (f.eks. kjøtt, fisk, kylling, smør, matoljer) har ingen glykemisk indeks, eller rettere sagt har glykemisk indeks nesten lik null. De påvirker ikke blodsukkeret.
Man har tradisjonelt fordelt karbohydrater i enkle eller komplekse. En annen måte har vært å gruppere dem avhengig av antall sukkermolekyler de består av. Druesukker (glukose), fruktsukker (fruktose) og melkesukker (galaktose) er «monosakkarider» eller enkle karbohydrater. De består av et sukkermolekyl. Andre enkle karbohydrater er disakkarider, som består av to sukkermolekyler. Eksempler er sakkarose eller sukrose (det vanlige sukker vi bruker til daglig). Andre disakkarider er maltose (glukose+glukose) som finnes i øl, vanlig sukker eller sukrose (glukose+fruktose), laktose (glukose+galaktose) som finnes i melk.
Derimot er stivelse, som vi finner i brød og kornprodukter, poteter, pasta og kostfiber som vi finner mest i belgfrukter, grønnsaker og frukt «polysakkarider» eller komplekse karbohydrater. Man har i alle år anbefalt et stort inntak av «komplekse» karbohydrater og en restriktiv bruk av «enkle» typer karbohydrat.
Glykemisk indeks gir deg nå et mye bedre redskap for å velge riktig type karbohydratholdige matvarer. Metoden anbefales av WHO, som mener at man bør både måle matvarenes GI og merke dem med den aktuelle GI verdien. GI konseptet ble utviklet av Dr. David Jenkins, professor i ernæring på Universitetet i Toronto, Canada i 1981. Opprinnelig ble denne indeks brukt til å finne ut hvilke matvarer var mest hensiktsmessige for diabetikere. Det viste seg fort at det var stor forskjell mellom matvarer, selv mellom tilsynelatende lignende matvarer med samme karbohydratinnhold.
GI måles på mennesker, ved å sammenligne effekten av 50 g karbohydrat på blodsukkeret i forskjellige matvarer med det man finner etter inntak av 50 g druesukker. Høy glykemisk indeks er uheldig og lav glykemisk indeks heldig for helsen og kroppsvekten.
Så kan du spørre om du ikke har diabetes: Hvorfor skal jeg overhodet interessere meg for GI? Fordi mye blodsukker «forsukrer» kroppens proteiner og kolesterol og fører til både sykdom og for tidlig aldring. Det fører også til for mye insulin, som er skadelig for helsen og fører til blant annet overvekt, kan føre til type 2 diabetes, høyt blodtrykk og kolesterol og øker din risiko for hjerte- og karsykdom. Et system som anvender GI kan hjelpe deg spise godt og likevel ha lavt insulinnivå og dermed nettopp hjelpe deg gå ned i vekt og forebygge en rekke livsstilssykdommer.
Hilsen
Fedon
