Det er mulig du tenker at sukker er helt naturlig for oss, at vi til og med trenger det for å ha normalt blodsukker. Det stemmer ikke. Sukker, som har det kjemiske navnet sukrose, i pulver- og krystallform er egentlig et tilsetningsstoff. Bare fordi det ikke har fått et E-tall foran, skal du ikke tro at det er annerledes. Det samme gjelder for øvrig salt og hvitt mel. De er egentlig ikke matvarer, men ingredienser, tilsetningsstoffer, som brukes i store mengder. Vi spiser jo ikke sukker, salt eller mel for seg, men tilsetter dem i maten.
Det er altså ikke nødvendig å spise verken sukker eller druesukker for å ha stabilt blodsukker, snarere tvert imot. Dine beste blodsukkerkilder er frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og frø. Blodsukker er druesukker (glukose), som kroppen skaffer seg fra andre fordøyelige karbohydrater vi får i kosten eller fra proteiner og glyserol som omdannes til fett.
Bør vi unngå sukker helt? Det er det sikreste, men små mengder en gang iblant er ikke noe problem. Det som teller, er hvor ofte du spiser sukker. Det finnes mange gunstigere søtningsmidler, se Fedon Smartsweet.
Naturlig og tilsatt sukker
Våre myndigheter og mange matvareprodusenter skiller mellom tilsatt og naturlig sukker. Myndighetene anbefaler at tilsatt sukker begrenses, men sier ingenting om sukkeret som finnes naturlig i maten. Hovedargumentet er at tilsatt sukker er tomme kalorier, det vil si det bidrar med energi, men ingen næringsstoffer, som faktisk trengs for å forbrenne sukkeret, og for å bevare god helse. Det andre hovedargumentet mot tilsatt sukker er at det skader tennene.
Myndighetenes (nokså vilkårlige) grense for tilsatt sukker er satt til 10 prosent av den totale energien vi får i oss. For en gjennomsnittlig kvinne som inntar 2000 kalorier i løpet av en dag, skal ifølge myndighetene ikke mer enn 200 kalorier komme fra tilsatt sukker, det vil si ca. 50 gram. Jeg vil understreke at dette generelle målet tar lite hensyn til individuell toleranse. Det er nemlig svært mange mennesker som ikke tåler 50 gram sukker daglig, særlig hvis de i tillegg belaster blodsukkeret med masse fordøyelige karbohydrater fra naturlig (ikke tilsatt) sukker i juice, frukt og stivelse (for eksempel brød, melvarer, poteter og ris). Jeg mener bestemt at vi bør se på den totale blodsukkerbelastningen i kosten, ikke på tilsatt sukker alene. For kroppen spiller det til syvende og sist ingen rolle om sukkeret er tilsatt eller ikke, men hvor mye sukker man totalt får i seg. For øvrig vil både tilsatt og naturlig sukker og stivelse være problematisk for tannhelsen, hvis man ikke pusser tennene etter hvert måltid. Et annet argument fra matvareprodusenter som synes at det bare er tilsatt sukker man bør fokusere på, er at naturlig sukker i eksempelvis juice, melk, meieriprodukter og frukt som regel er andre sukkerarter, slik som glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker), galaktose eller laktose (melkesukker) eller maltose (maltsukker i eksempelvis øl). Disse har ulik effekt på blodsukker og helse.
Glukose og maltose fører til størst blodsukkerbelastning (GB), laktose og galaktose har middels GB og fruktose lavest GB. Det er nettopp derfor jeg mener at GI og GB er viktig informasjon for forbrukeren, fordi det forteller om hvilken faktisk effekt en matvare har på blodsukkeret, ikke om sukkeret eller stivelsen er naturlig eller tilsatt. Hva om man beriker sukker med vitaminer, mineraler og fiber (noe som rent teknisk er enkelt å få til). Ville da tilsatt sukker kunne sidestilles med naturlig?
Vi bør minimere inntaket av både tilsatt og naturlig sukker i kosten. Søte matvarer i moderate mengder kan imidlertid bidra til økt matglede og livskvalitet. Det finnes heldigvis en rekke alternative søtstoffer, både naturlige og kunstige. Her skal vi først se på de alternative naturlige søtstoffene og hvilke helseeffekter de har.
Druesukker eller glukose finnes i mindre mengder i en del frukt og i honning. Det er også den type sukker kroppen vår bruker som blodsukker, vår «energivaluta». Spiser vi druesukker, stiger blodsukkeret raskt, fordi glukose tas raskt opp fra både munn, magesekk og tynntarm, uten at det behøver å bli omsatt. Det betyr dermed at en liten mengde druesukker er det beste en diabetiker kan ta hvis blodsukkeret har blitt for lavt på grunn av for mange blodsukkersenkende medikamenter eller insulinsprøyter, det vil si ved «føling». I og med at glukosen opptas raskt, er den tilgjengelig med det samme som energi, og den stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Insulinet sørger deretter for at druesukkeret blir transportert inn i cellene våre for å dekke vårt energibehov, eller det blir lagret. Høyt blodsukker betyr høyt insulin og omvendt. Druesukker er også vår referanse når vi sammenligner de ulike matvarers blodsukkerøkende effekt (se side 00).
Unngå alle matvarer som inneholder glukose (druesukker) eller glukosesirup, som også kalles dekstrose, dekstrosesirup eller maltodextrin, med mindre det dreier seg om minimale mengder, det vet du når disse ingredienser er blant de siste på ingredienslisten og matvaren inneholder få karbohydrater ellers. Maltodextrin brukes også som fyllestoff i kalorifattig søtstoff f.eks. Canderel eller Natreen pulver. Det fyller mye men veier meget lite, dermed får du meget liten mengde maltodexrin likevel). Les innholdsdeklarasjonen på matvarene. Det eneste unntaket er for diabetikere på insulin eller blodsukkersenkende medikamenter, som alltid bør ha med seg glukose i form av tabletter, i tilfelle de skulle få føling.
Sukker er det vanligste søtstoffet vi bruker. Sukker kalles også sakkarose eller sukrose. Det er et 100 prosent raskt fordøyelig karbohydrat som består av 50 prosent druesukker (glukose) og 50 prosent fruktsukker (fruktose). Når vi spiser sukker, spaltes det i vårt fordøyelsessystem til sine to bestanddeler, druesukker og fruktose. I motsetning til druesukker påvirker fruktose blodsukkeret lite.
Vanlig sukker har en GI og GB på 68, mens fruktose har en GI/GB på bare 19. Hadde vi hatt et lavt inntak av sukker i kostholdet, ville ikke dets høye GB vært noe stort problem. Problemet med dagens kosthold er at vi får i oss enorme sukkermengder (ca. 31 kilo per nordmann i året).
Nedenfor følger en liste over tilstander ulike forskere mener kan utløses av for mye sukker og stivelse på grunn av økt blodsukkerbelastning etter måltider. Resultatet er økt betennelse (inflammasjon), og økt forsukring (glykosylering), svingende blodsukker og hormonforstyrrelser.
- Kviser
- Avhengighet (alkohol, koffein, mat, narkotika)
- Allergier
- Angst
- Leddgikt
- Astma
- Adferdsproblemer (kriminalitet, hyperaktivitet/ADHD)
- Alzheimers sykdom
- Overspising/tvangsspising
- Benskjørhet
- Kreft (særlig brystkreft, tykktarms- og endetarmskreft)
- Soppinfeksjoner (blant annet i underliv og hud)
- Grå stær
- Makuladegenerasjon – synsreduksjon
- Depresjon
- Eksem
- Psoriasis
- Konsentrasjonsvansker
- Diabetes type 2
- Hjertesykdom
- Høyt blodtrykk
- Høyt kolesterol og høyt nivå av triglyserider, lavt HDL-kolesterol (det «gode» kolesterolet)
- PCOS (hormonforstyrrelse hos kvinner som blant annet kjennetegnes ved uregelmessig menstruasjon, økt hårvekst på kroppen og fertilitetsvansker)
- Hevelser (ødem)
- Tretthet
- Søthunger
- Urinsyregikt (podagra)
- Hypoglykemi (lavt blodsukker)
- Halsbrann og fordøyelsesplager
- Søvnløshet
- Nyresten
- Menstruasjonsforstyrrelser
- Fettlever og forhøyede leververdier
- Humørsvingninger
- Nærsynthet
- Muskelsmerter og fibromyalgiplager
- Psoriasis
- Tannråte
- Nedsatt immunforsvar
Mvh Fedon
